Når det gjelder streng fortolkning av regelverket omkring asylbarn så viser det seg at UNE har vært for snever - Sjeggestad har bl a instruert sin medarbeidere FOR strengt/innskrekende når det gjelder forholdet melllom botid og "innvandringsregulerende hensyn". Det er like mye tjenesteforsømmelse å innskrenke, tolke for snevert som det er å være for tolerant. Sjeggestad er fortsatt sentral i rollen som en slags"Rasputin" som får ha mer innflytelse enn han skal ha - tilmed Faremo har nå reagert på praksisen siden 2007. Det er altfor beskjedent å vente og håpe på at etterfølgeren blir mer normalt human. Norsk forvaltning kan ikke være avhengig av "tilfeldig snillisme".
En viktig side av dette - og liknende forvaltningssaker - er; hvem skriver forskriften som loven skal praktiseres etter? Ofte er det de samme som skal praktisere dem - eller? Er det Sjeggestad som har ansvaret for den forskiften han har sørget for er blitt tolket og praktisert for snevert?
Det går ofte igjen at forskifter blir mer innskrenkende, innsnevert, mer usosiale, mer fattigfolk-fientlige - enn intensjonene var under St-behandlingen. Enkelte lover blir jo utsatt gjeldende ganske lenge for at forskrift og veiledning skal skrives og utformes - som regel uten Stortingets viten og medvirkning. Et stort framskritt vil være om St-komiteen som har ekstre god innsikt i forarbeidene SKAL ha seg forelagt forskift og veiledning tio godkjenning FØR disse blir gjort gjeldende.
Mye feiltolkninger, skuffelser, friustrasjoner, feiltolkninger - vil da bli unngått.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar