Befriende dom – topp fagfolk

Tingretten har talt. Ikke ordinært som vanlig, men med en dom og en begrunnelse av stor, nasjonal betydning.  Heldig er vi som har dommere med slik kunnskap, integritet og selvstendighet.

Tenk, at en tingrettsdom skal til for å få best mulig folkeopplysning – og presisering - av hva psykose egentlig betyr, i flere varianter !

Wenche Arntzen har nå faglig vunnet sine “gylne sporer”, slik Alexandra Bech Gjørv gjorde med sin 22.juli-dokumentasjon; den beste avviksrappprten HMS-folk og andre med sikkerhet som ansvar kan ønske seg !

Rapporten og dommen gir grunnlag, innhold og lærdom for mange seminarer og opplæringsprosjekter framover – to befriende gode fagpakker som mange kursledere har strevd med å få til.

De personlig mest ansvarlige er i bevegelse:  Knut Storberget er ute og flere av hans folk. Mæland måtte gå fordi han ikke holdt mål i ettertid, mens Killengrenn klamrer seg til embetet.  Når hun og Sønderland er flyttet, pensjonert, omplassert til noe som IKKE betyr økt lønn og pensjon – kan mange skadeskutte puste mer befriende – selv om enkelte andre personansvarlige også somler uanstendig lenge med å forlate kommandopostene sine…

God folkehelse og mentalhygienisk balanse - er avhengig av at ledere med operativt ansvar vil ofre noe – ta ansvar - for sine feilvurderinger. Oberst Arne Pran viste veien etter Vassdal-tragedien i mars 1986.  Hans ettermæle har ikke tapt på det.

22.juli-rapporten; om nasjonale HMS-avvik

Flere medier refererer at Rigmor Aasrud “har full tillit til Ingelin Killengreen”. Hadde det dreid seg om 22. juli-rapporten måtte man ha spurt; hvilken legitimitet har Asrud til å “frede” Killlengreen, (med sine egne “svin på skogen” i 22. juli-sprengningen)?  Aasrud begrunner tilliten med det departementsråden NÅ gjør i departementet.  22. juli nevnes ikke, bare at rapporten studeres som grunnlag for videre arbeid…  Killengreen framstår mer og mer som et fenomen.  Hvis det kan stilles vanlige krav til henne, burde hun ha tenkt mer konsekvent omkring de opplistinger av forsømmelser som media daglig gjengir, særlig fra og med NOKAS-drapet. Hun strekker seg til å si ; “ting kunne ha vært vurdert/gjort annerledes…”  Noe man kan si om ALLE vurderinger og vedtak i offentlig forvaltning – også de mest positive.  Man benytter andre uttrykk når konsekvensene er hjerteskjærende.

Killengreen ble vernet mot 22. juli-spørsmål i sitt vitneprov, men hun fikk innlede med å få lese navnene på de drepte i R-kvartalet.  Var det hennes eget påfunn; en usedvanlig upassende og støtende vurdering. Var det “PR-rådgivere” (som man aner spor av i mye av det rare og villedende politisjefer og andre har “servert” siden 22. juli); så er dette et særdeles godt argument for å skifte ut stabene av “speisialrådigivere”.                                                                                         Ansett og engasjer folk som kan definere og forebygge risikofaktorer.

De finnes i politiet, brann- og redningstjenesten, Forsvaret, helsesektoren, Arbeidstilsynet og tillitsmannsapparatene rundt på arbeidspladssene. Kunnskapene, erfaringene, deler av praksisen er der – det er bare å høste og lære.                                  

Les brannfolkenes erfaringer fra Åsta-kollisjonen og brannkatastrofen der, fra NOKAS-ranet – og lag studiesircler i statlige og kommunale etater omkring Bech Gjørvs 22. juli-rapport! 

Lov om folketrygd er fra 1967. Arbeidsmiljøloven ble vedtatt i 1977 - en ekstra lovfesting av “Den nordiske velferdsmodellen” (spør Torbjørn Berntsen!)  Grunnloven er fra 1814.  Samlet inneholder disse lovene det vesentlige grunnlaget for bedre H(else) M(iljø) og S(ikkerhet) for Norges befolkning.                                                                                                          22.juli-kommisjonen har levert den hittil viktigste HMS-avviksrapporten om forbedring av vitale deler for Kongeriket Norge – les og lær.

Krisepsykiatri på sitt beste

Grete Faremo er klarhjernet og har vist riktig handlekraft de siste dagene.  Media har vært superflinke i et helt år, men de to siste dagene har det gått for mye over stokk og sten – bl a forlanger de at alt skal skje ”på timen” når det ikke vil være riktig. Grete tok initiativ og hjalp Jens på pressekonferansen etter kommisjonens presentasjon og hun klarte seg svært godt alene i dag – særlig ved ikke å la seg lokke “utenom manus” og at hun hadde den nye direktøren klar.  Plutselig har det liksom blitt et “maktvakum” uten politidirektør i noen timer. Reelt har vi jo ikke hatt det på et helt år (i hvert fall ikke etter at Søndeland-rapporten kom) – ikke med den autoriteten og tilliten som Arne Johannessen nå presiserer.

Det er pussig at det har blitt så feil å få vurdert sin habilitet i personsaker.  Slik ryddighet har vært etterlyst, nå er det gjennomført både av Jens og Grete. “Dolke Mæland i ryggen”:  Er det så vanskelig å skjønne at med mistilliten uttrykt i situasjoner kommisjonens beskriver - må det være rom for også å vurdere Mælands holdninger og forutsetninger på nytt. Av en statsråd uten habilitetsproblemer.Det forlanges nærmest at Grete skulle gi ham tillit uavhengig av Lovavdelingens vurdering. 

Det er naturlig at mestrene viser Mæland tillit ut fra programmet på Gardermomøtet og troen på at han fortsetter, men det er ikke betryggende hvis dette er så veldig uventet og blir oppfattet som en slags “katastrofe”. Så lenge Sønderland-ånden får dominere vil det være umulig å fornye politiledelsen slik 22.julikommisjonens avsløringer forutsettter. Hadde Mæland vist selvstendighet og tatt samme forbehold om vurdering av Sønderland og Co som Grete nå foretok i forhold til ham - ja, da hadde han fortsatt vært politidirektør. Hvis han tenkte og ville det – men ikke turde å forsøke det – så skylder han oss en forklaring.

Det som skjedde i går og i dag er den beste krisepsykiatri de sårede og pårørende kunne få – og en engasjert befolkning kan puste lettet og håpe på flere forbedringer etter Bech Gjørvs fenomenale rapport. Heldige er de sjefer som har et så detaljert og positivt konkret arbeidsdokument å jobbe ut fra.