“Bygdedyr” kan være så mangt

En grundig dom. Mangelen på tekniske og biologiske bevis erstattes av nøye og allsidig gjennomgang og analyse av elektroniske meldinger, telefoner og andre utsagn – samt partenes troverdighet. En modig dom; tidligere er vel ingen domfelt så grundig med så få tradisjonelle “bevis”.  Underbyggingen av Øygard-dommen minner om 22. juli-rettens grundige gjennomgang av de psykiatriske rapportene – begge dommene har hevet rettsikkerhet og domstolers troverdighet i Norge.  Og det er blitt kjønnsbalanse i overgrepssaker. Det er også viktig for grundigheten og slutningene i disse sakene at det har vært kvinnelige dommere sentralt. Den noe ensporede, tradisjonelle mannejurist-tenkningen har ikke fått råde grunnen alene.

Øygard fikk et slags “forsprang” i “troverdigheten” da han i starten var den dominerende i alder, makt, troverdighet og nettverk.  Mange knyttet seg da til hans forklaring – da “skypene” ble funnet og avdekket var hans trodverdighet i god sig framover, vanskelig å snu.  Hans nærmeste og tilhengere ble da satt i en lei knipe.  Retten ga ikke etter for denne “overmakten”. Han er avkledd som en dyktig strateg, og tåkelegger, men også med feildisponering av egen trodverdighet.  Det er et spørsmål om han har fått gode juridisk råd i denne saken – den raske anken tyder ikke på det. Defensoratet burde vel også ha tatt innover seg den avslørende skype-dokumentasjonen.

Hvis dommen blir stående, er den også knusende for en ordførers moral og troverdighet.  Det bør være et tankekors for fagfolk som forsker i slike personligheter; blir han en mester i bortforklaringer fordi han er en “flink” og allsidig - og topp som politiker – eller er dette nødvendige personlighetstrekk for å nå fram i politikken?  Få politkeres troverdighet blir så grundig ettergått av - nøytrale og uavhengige – fagfolk.

Dette bør også være en fornyet advarsel til familie og nærmiljø; helt til hun ikke ville gå av bussen for å bli med på “middan”, brukte Øygard moren for å overtale jenta.  Det sier noe allment om oss; ingen mistanke når tilliten er på topp.  Hans reaksjoner viser også noe urgammelt og klassisk annet; den “eldre bukkens” paniske frykt når en yngre beiler har inntatt arenanen. Tromsø-saken viser noe av det samme:  Han sier han trodde de var likverdige seksulpartnere i et kjærlighetsforhold, hun hadde villet ut av dette avhengighetsforholdet i lengre tid. Vladimor Nabokov skrev innsiktsfullt om dette for lenge siden; det er kanskje ikke noen tilfeldighet at filmen “Lolita” (fra 1962) har gått som TV-reprise flere ganger i det siste…

Martin Kolberg

Lier kommunes forhold til Martin Kolberg skurrer sterkt. En innbygger kan vel ikke beskyldes for trusler når han hevder sin rett til å motanmelde - for å få mer balanse i forholdet ved at begge siders syn blir vurdert likt. En rådmann og en kommuneadvokat er vel ikke først og fremst "saksbehandlere", de er sjefer og beslutningstakere i de fleste saker og noen ganger saksbehandler for høyere instanser. MK har IKKE sjikanert, presset, skjelt ut vanlige saksbehandlere. Han har gått rett til toppene, de to som har sterkest innflytelse på avgjørelser i det saken gjelder; lovligheten, økonomien. Hvis slike henvendelser og klager er ukjent for kommuneledelsen så betyr vel det at de er bortskjemt med at folk ikke klager, at folk flest ikke makter, ikke tør å snakke med rette vedkommende. Når selv en MK kommer til kort, blir framstilt som en slags truende samfunnsfiende - hvilke sjanser har da den vanlige innbygger? En profesjonell og saklig og NØYTRAL administrasjon bør ha lært å heve seg over personlig behov for sinne og fornærmethet og være glad for at pårørende med innsikt vil delta i vurderinger som angår forsvarsløse innbyggere. Kanskje de trenger mer grasrotkontakt, kanskje de kan lære noe av oppegående og nære pårørende. Ledende posisjoner må nødvendigvis meføre noe ubehag, kanskje tilmed urimeligheter - er det ikke derfor de er best kvalifisert og høyest lønnet?

Martin Kolberg

MKs forhold til ledelsen i Lier kommune skurret kraftig, slik det kan oppfattes av mediaomtalene.  Rådmann og kommuneadvokat klager på holdning og språkbruk – uten at v i vet hva grunnen er.  Kanskje MK er i sin “gode rett”, at han er behersket i forhold til alvoret i saken?  Vi ser jo at ordførere ikke reagerer når de får vite at eldre på deres sykehjem ikke har fått bytte bleie på flere dager, andre steder er maten masseprodusert og lite appetittlig.  Skal vi automatisk dømme MK når vi ser så mange eks. på økonomisk nedprioritering – særlig når pas. koster mer enn gjenomsnittet?  Og:  Er rådmennen berettiget til å gi sin versjon av en sak FORDI media spør?  Er taushetsplikten da opphevet? Er en rådmann saksbehandler? Vel bare i spesielle saker til overordnet folkevalgt behandling – ellers er han adm.sjefen og skal avgjøre i saker saksbehandlere har forberedt.  Er en kommuneadvokat saksbehandler, nei, først og fremst topp sakkyndig i utredningen av spesielle saker – som så rådmannen - og folkevalget enkelte ganger - har siste ord i.

MK har IKKE plaget saksbehandlere, han har IKKE sjikanert og gjort underordnede “utrygge”, engstelige, etc.  Han har, som en opplyst kommuneinnbygger, gått til de to toppene som har avgjørende innflytelse på den aktuelle saken. 

Er det en “trussel” å varsle motklage?  Nei, særlig advokaten må vite; det er vanlig med motklage, motanke, motanmeldelse i saker som “den annen part” oppfatter som viktig.  Det kan vel ikke være en “trussel” å si at noe er feil, ville benytte forliksråd, nøytral politiutredning, en rettsak for å legge fram et annen syn enn den herskende oppfatning.  Kanskje Martin Kolberg, med sin private erfaring og tillærte kunnskap i livets skole hadde noen argumenter, poenger, som en mer “summarisk” kommuneledelse ikke hadde nok innsikt i?

For rådmannen og kommuneadvokaten i Lier er vel MK en medspillert, en som kan øke kunnskapen i en spesiell sak – IKKE en de skal definere som en truende motpart?  De må lære seg å takle språkbruk og mulig opphisselse – saken er vel det viktigste.  Er de ikke også best lønnet for nettopp å takle saker utenom det rent summariske?

22.7.11: 26.11.12 – en viktig dag

Fordelen med å være pensjonist er at en iblant kan velge å føge med – f eks en hel dag med St.høring på TV. Denne dagen hadde et par gode høydepunkter.  Men det var også noe “plankekjøring” og tomsnakk. Anders Anundsen er en ener – en ressurs for et samfunn.  Slik Tonje Brenna skilte seg ut 22. juli har Anders A skilt seg ut i denne høringen.  Så vi har tre klare VINNERE etter ABBs massemord i fjor:  Tonje B, Anders A og Alexanda Bech Gjørv (hun er Toppen – vår neste Hr-dommer…)

Jens S har også holdt stilen og nivået fra 23.7.11 og er en klar ener i den offentlige delen av vårt samfunn.  Sekvensen med Anders As “grilling” av Jens S omkring ansvar, kan gå inn i en hvilken som helst lærebok om klarhet og mesterlig retorikk. Begge “har rett”. Og Anders Ss utspørring av Grete F var som å gjense filmen “12 edsvorne menn” – en av de intellektuelt beste og mest etikk-dannende filmer som er laget. Henry Fonda i ordduell med Lee J. Cobb – Anders A var også mesterlig! 

Den “enkle gutten fra landet”, Knut Storberget fra Elverum, klarte seg bedre enn ventet.  Han snakker sjeldent klart og distinkt, uten særlig nøling – og har et ærlig og tilforlatelig vesen som er mye verdt.  Han er en kvalifisert og verdig etterfølger for Odvar Nordli fra Tangen, som Norges neste statsminister fra Hedmark. (Støre ble jo satt på en Uria-post som fjerner ham som konkurrent til både Jens S – og mange andre) Men, han er jo den beste som kan skaffes som Helseminister – bare han kutter ut den “jævla gigantomanien”.

26.11.12:  En drømmedag for oppvakte TV-tittere.

22.7.11: Avledningsmanøvrer

Polititopper og depretmentstopper later som om det er ressurser og reglement det skorter på omkring 22. juli 2011. Enhver etat, alle enheter, statlige og kommunale – plikter å bruike det de har i krisetilfeller.  Ledere kan ikke “vente” på at bevilgninger og forhold er ideelle – før de skal yte noe. De må fortløpende, “nøye seg” med det de har og trene på innsats derfra. Ansvarsfrhold omkring R-kvartalet og Utøya 22.7.11 er nå klarlagt. ABB er selvsagt forøveren, forbryteren, massemorderen, monsteret – samfunnsfienden vi ALDRI har sett maken til.  Men, noen skulle ha forhindret/redusert følgene av et slikt angrep på vår frihet.

Politi har “visstnok” hatt sine øvelser.  22.7.11 kom evalueringen av slike øvelser, faciten for ledere og dem som deltok. Innsatsen i R-kvartalet var fenomenal – av frivillige og brannvesen - og politiet.  Dette var de trent i og hadde øvd d på.  Innsatsen på Utøya var forbilledlig; de omringet og hadde ABB “på kornet”, han var sekunder fra å bi skutt – som den redde morderen han var. ALT gikk “på skinner” når det gjaldt kjente, innøvde situasjoner.

Men politiet bommet toltalt når det gjaldt varsling og frammøtested.  Hva er poenget med å si  - på TV – at “lappen var ikke gul”.  Det var en lapp, et ark – som IKKE ble lagt merke til.  Videre; det ble ikke sendt ut meldinger med fullt navn, bilreg-merke og det som var der, for ettersporing.  Klar forsømmelse.

Det var politifolk på Utvika, nærmeste brygge til Utøya.  De ble flyttet til et sted lengre vekk.  Politiledere later som om det var riktig å møtes et annet sted.  De bagatelliserer at gummibåten ble overbelastet “fordi folk var så ivrige”.  (Nærmere molbovitsene fra øya Mols i Danmark er det ikke mulig å komme)

FAKTA:  De som stoppet”/ferierte” politihelikopteret fra innsats i Oslo er medansvarlige for at ABB ikke ble stoppet på veien til Utvika, ogt for at han ikke ble forstyrret, “uroet”, under massemyrderiene på Utøya.

Manglende ledelse, disiplin og innøvd forberedelse av Beredskapstroppen er grunnen til at de siste 27 unge på Utøya ble drept.  Det har ingenting med politisk ledelse, manglende bevilgninger, politiske prioriteringer å gjøre.  Det skyldes elendig, uprofesjonelt og dårlig politiarbeid.

Ingelin Killengren og andre poltitopper burde ha erkjent sitt ansvar og trukket seg umiddelbart.  De besto ikke eksamen 22.7.11.  NÅ er hun departemenstråd i FAD, deptet som er utpekt som hovedansvarlig for sikkerheten i Norge – etter å ha sviktet totalt som politidirektør? Hvor er de politisk ansvarlige – er alle vevd sammen i en slags habilitets- og korrusjonssuppe? 

Bech Gjørv-rapporten er en enestående avviks-rapport og er en gullgruve med argumenter og forslag for alle som vil forbedre sikkerheten i Norge.

EIKABERGTINGET og EKEBERG

ET ble stiftet for 10 år siden for å forebygge gal og feil disponering av Ekebergsletta.  Vi så at det var mange som ville ha en bit av Sletta til egne, snevre formål.  Lokale interesser, personlig økonomisk vinning, osv. Sletta har ligget der fra siste istid for 10.000 år siden.  Den ble sikret for allmennheten av “byens fedre” i 1880-årene – og etter krigen; av Rolf Hofmo, landets største utbygger av svømmehaller og idrettsanlegg.  I våre dager virker det som om “endetiden er nær”, det gjelder å bygge ut, legge beslag på, utnytte Sletta så raskt som mulig.  INTET skal være igjen til vurdering for byens innbyggere, almuen, byborgerne – slik byens fedre ville det i 1889.  Eikabergtinget fremmet i 2003 et forslag til Bystyret om en reguleringsplan for Sletta og Brannfjell.  Denne ble vedtatt i Bystyret 11.2.04.  Det førte til en hektisk aktivitet, heldigvis også med lovfestet plikt til arkeologiske undersøkelser FØR spaden kunne settes i jorda for kommertsielle formål.                                                                                                                                               NÅ vil Byrådet oppheve dette vedtaket – legge saken død.  FORDI Riksantikvaren i mellomtiden har gravd, vurdert og konludert med at det er så mange fornminner, arkeologiske “GODBITER” på Sletta at de politisk ønskede utbygginger IKKE kan foretas.

En viktig seier for EIKABERGTINGET som også har fremmet forslag om fredning av Ekebergsletta som en sjelden norsk del av VERDENSARVEN.  Sletta er unik i verdenssammenheng; hvor finner du tilsvarende, kanskje høyslettene i Peru, i det indre Mongolia?  Hos oss turer man fram som om ALT kan reguleres av kulturblinde bypolitikere. Er det “byutviklerne” som skal få bestemme? NEI!

Bjørvika utbygges, trangt, uten grønne flekker, høy grad av tomteutnytting – kortsiktig profitt – profitt –profitt!  Sletta burde være et frilufts- og rekreasjonsområde for disse byboerne – slik som vedtatt i 1889 – og da kan man ikke båndlegge, gi bort, la kommertsielle “utviklere” få kontroll på Sletta og Brannfjell.                 Hvordan kan Oslo ha fått slike politikere – er lærdommen fra Bull og Stranger helt borte; forhandlinger og kompromisser til byens beste.

Oberst Arne Pran påtok seg ansvar og skyld - og gikk av etter Vassdalen 5.3.1986. Hvorfor har ikke poltiledere og departementstopper fulgt hans i eksempel etter 22.7.11?

 

Forleden så vi på TV en stortingshøring av FAD-statsråd Røis og hennes etterfølger. “Inkvisitorene” var flinke,  men; sjelden har vi sett og hørt slik opphisselse fra Anundsen – og så sterk agressivitet fra Foss.  Anundsen var poengtert og klar.  Per K Foss virket oppegget av Anunden og skulle nærmst knuse Røis for forhold i hennes statsrådstid.

Røis var poengtert og klar – helt forbilledlig som en ansvarlig, med meget klare svar. SPs Lundteigen, med sin sonore stemme, var for anledningenn sjeden ridderlig og hjalp Røis “på beste måte”. Foss ble sittende igjen som en “ubehøvlet tølper”, en uvant rolle for ham, synes jeg.  Det viktge i dette er alt oppstyret omkring “Grubbegata”.  Det er greit – og grelt - som eksempel på dårlig samhandling mellom stat og kommune og på sendreiktighet i byrkratiet når viktigere ting står på spill.                                                                                               Men å lage Grubbegata til et sentralt sikkerhetsproblem, virker svært forfeilet.  Hadde ABB ikke funnet gunstig plass for sprengstoffbilen der han gjorde – så ville et annet mål vært aktuelt.  “Dasslokket”, f eks, tett inntil Storinget og med konstant folketetthet – eller på den andre siden av St.                                                                                                     Også i Akersgata ville spreng-virkningen på St. vært stor. Eller på Oslo S, eller foran UD på Victoria terrasse - eller inntil Slottet.  Ingen av disse bygningenene er så godt fundamentert som høyblokka i R-kvartale.t                                                                                          Vær heller opptatt av manglende vakthold og responstid i Grubbegata.                                Og manglende helikopterberedskap;  mannskap møtte fram og var innsatsklare – men helikopteret var “budsjettmessig” satt på bakken (bokstavelig talt)                                   Altså; Norges eneste politihelikopter var “avsatt” til tjeneste i Afganistan “for å beskytte norske innsatsstyrkers liv”, mens Oslo og Norge var helt uten slik assistase fra luftrommet. Helikopertjeneste var beredkspamessig vedtatt – og ungdommer på Utøya ventet på - og ropte på - politiassistanse fra helikopter.  Politifolk svarte telefonisk ungdommer med at “helikopter er underveis”.  Et helikopter - politiets eller Forsvarets - burde ha vært på vei og avslørt ABBs bilferd gjennom Sandvika – burde ha vært i Utvika og satt av skarpskytter til å avlede ABBs myrderier – burde ha  vært over Utøya og avledet/stoppet ABBs drapsorgie.  Selv ABB ventet og trodde politiet skulle komme med helikopter – men de kom ikke – de var der ikke…

Dette dreier saken og forsømmelsene seg om.  Det er ikke tale om hva ekspedisjonssjefen gjorde, hva departemenstråden gjorde, hva statsråden gjorde – hver for seg.

Disse har – i den daglige forvaltningen  - og særlig i krisesituasjoner - et felles ansvar og skjebnefellesskap.  Hva gjorde de 22.7.11 – og; hva gjorde de IKKE.

Kjell Inge Røkke: Velgjører eller samfunnsfiende?

Vi leser om en enslig mor som har fått over 50.000 for mye fra NAV.  Nå vil de ha igjen 75.000 – selv om det er uklart om feilberegningen er NAVs. Det er mannge slike eksempler, og; noen ganger virker det som om vanlig trengende ikke tør å hevde sin rett – av frykt for økonomiske represalier. Da Øye var trygdesjef i Oslo og Finn Alexander var sjefen i RTV – så var holdningen profesjonell:  den enkelte skulle ha det en hadde rett på.

Nå virker det som man (altfor ofte) ikke vil vite hva folk har rett på – og man unnlater å opplyse om - og beregne hva - den eneklte skal ha, visstnok for å spare offentlige utgifter.                                                                                                                                     “Trygdemisbruker” er en gjenganger i mediene. En gang på 1980-tallet ble det publisert i 163 aviser og NRK at en enslig mor i Oslo hadde fått ca 20.000 for mye utbetalt.  Info-sjefen i Sosialavdelingen dengang, Eivind Møllerstad, tok bryet med å forfølge og oppklare saken:  Hun hadde IKKE fått for mye.  Utregningen ble sendt til NTB og NRK.  TRE aviser brakte dementiet – så mobbing og hetsing av de svakeste i samfunnet har lang tradisjon i Norge.  Nå er det registert at vi har over 100.00 fattige barn – og en ganske stor økning av antall milliardærer i landet vårt.

Ifølge “Brennpunkt” fikk “Røkke-Askeladden” gavmildt tildelt fiskekvoter i Norges felles farvann – mot å ilandføre det meste av fangsten til norsk videreforedling.  Dette har “skåret seg”, FORDI han tjener mye mer på å bringe fiskefangstene annensteds  - IKKE innom norske mottak.

Røkke bryter avtalen/vilkårene om ilandføring av fanget fisk. Han styrer utenom norske fiskemottak for å øke egen fiortjeneste. Han snyter ansatte i egne fiskemottak for inntekter de har krav på i henhold til avtaler og betingelser.  Han fratar deres barn normal levestandard – og er årsak til “fattigjul” for mange familier hos sine egne ansatte.  Fordi fisken i havet utenfor blir ført til andre havner. Hans ansatte på land blir arbeidsledige, permitterte, må søke om sosialhjelp eller gå til NAV.                                                                               Røkke bilr med denne praksisen en stor “trygdemisbruker”. Hans egen ekstra fortjeneste – pga manglende inntekt til/deling med egne ansatte – blir til ekstra trygdeutbetalinger til hans ansatte (og mye mindre enn de ville ha tjent ved normalt arbeid)  Dermed blir Røkke også en viktig årsak til at barne-fattig-dommen i Norge øker.

Etter avsløringene i “Brennpunkt” – noe myndighetene forlengst burde ha registrert – fortsetter han som før, delvis applaudert av politikere og andre som synes dette er ekstra gjevt, dristig og framtidsrettet; og sså er han jo vår egen “Askeladden”…

Praksisen viker verre enn hos de gamle væreierne og “Nessekongene”.  De flest av disse sørger jo for et slags rimelig utkomme for familiene til sine undetrsåtter – FØR de beriket seg selv. Røkke gjør egne ansatte avhengig av det minimum de kan få gjennom offentlige hjelpeordninger – kynisk (mis)bruk av trygd pg sosiale stønadsordninger.

Det er nå flere dager siden Brennpunkt.  Hvorfor sitter ikke Røkke i varetekt for å hindre bevisforspillelse?  Hvor er NAVs nidkjære jurister?  Hvor er Økokrim, plikter ikke de å etterforske tvilsomme transaksjoner ut fra eget initiativ?

Eller skal “Brennpunkt” etterforskes og straffes for “falskt vitnesbyrd mot sin neste”?

Noe her må jo være riktig eller galt?                                                                                                          Har vi ikke lenger noe regelverk og lover som gjelder?                                                                               Er myndighetene (fortsatt) like handlingslammet som de var 22. juli 1911?  

ERSTATNING til Utøya-ofrene

Det offentlige er vanligvis veldig påholdne med erstatning til ofre for ymse tildragelser og enkeltskjebener – (også påført i fellesskapets tjeneste; krigsseilere, nordsjødykkere).  22.7.11 åpner mange perspektiver for å vurdere omfanget av økonomiske erstaninger. Klare forsømmelser og manglende aktsomhet fra statens ansatte, tjeneste- og embetsfolk bør veie tungt i ofrenes favør. Hvor viktig er dødstidspunktet?

1  Med våkne – og riktige - rutiner i PST kunne innkjøpene av sprengstoffelementer fra utlandet vært registrert, undersøkt og attentatet kanskje forbygget.  ABB var selv engstelig for avsløring i de siste dagene før 22.7.

2  Med vedtatt helikoptertjeneste kunne politihelikopteret vært i lufta, observert hendinger i byen og på veiene, identifisert ABBs bil etter gitte opplysninger – og ABB kunne ha vært stoppet før ankomst til Utøya.

3  Med et operativt helikopter – slik som forutsatt i vedtak – kunne politiet med skarpskytter ombord vært like tidlig på Utøya som NRKs reportasje-helikopter og avledet/stoppet ABBs (videre) myrderier.

4  Med beredskapstroppen i ordnede former; rett til Utvika, rekvisisjon av båter, ut til ABB – kunne ABB ha vært stoppet betydelig tidligere – senest før drapene på de siste 27 ungdommene.

5  Knut Storberget innvilget ansatte i Justisdepartementet et ekstra lønnstrinn for påkjenninger og “tort og svie” med bakgrunn i påkjenningene 22.7.  Var dette for en måned, for ut året, for resten av karrieren?  I tilfelle det siste: Gjenomsnittet av dette beløpet må legges til “grunnbeløpet” før de individuelle tilleggene beregnes.

6  Ofrene var AUF-ere, men enda mer var de Norges/nasjonens ofre/gisler for en massemorders ugjerninger.  Det var ingen tilfeldig (trafikk)ulykke, ingen naturkatastrofe som skyldes tilfeldig flom eller ras – men en aktivt villet ugjering fra en medborger – spesielt rettet mot ubeskyttet ungdom. Og en ugjerning som kunne vært forhindret/begrenset.                                                 

7  Erstatningene må stå i forhold til rettsaken med utgifter og honorarer til advokater, sakkyndige, m fl. Det må markeres å være viktigere å erstatte de store menneskelige, materielle og mentale tapene – enn å få dømt ABB hvis skyld var opplagt og avklart på forhånd.  Teorier om han mentale habitus kan ikke økonomisk balanseres mot alle ofrenes varierende tap og sorg.

Fare(mo) hen, la gå – med døden til følge…

Faremos opptreden i norsk politikk har mange fasetter – IKKE noe forbilde, akkurat, i asylpolitikken.  Men enhver situasjon bør vurderes ut fra de aktuelle forutsetninger. Hun får nå kritikk for avlysing av felles beredskap millitæret/politiet ved åpninegen av Stortinget – hun unnsier også (visstnok) delvis sin statssekretær. Men;  det må og bør kanskje ta litt tid å opparbeide full tillit til våpenbærernes faglige rutiner og avgjørelser. De forsømte seg jo meget sterkt, den 22. juli i fjor. Og de har INGEN rutiner i felles skarpe oppdrag.

Endelig!  Politi og Forsvar skal samarbeide – så lenge etter 22.7.11.  Ikke i den første uken - som ville være det naturlige, med ansvar for å forebygge mulige nye attentater – heller ikke i løpet av de14 påfølgende månedene – det er mye verre. Helikoperberedskapen burde ha hatt katastrofeberdskaps-øving i den første uken - hele terror-beredskapen i løpet av en måned. Man satset ubevisst/ kynisk/uvitende/byråkratisk på at et nytt trerrorangrep IKKE kunne være aktuelt. (Som i en helsekø; terrorister må trekke kø-lapp)

Endelig:  De to verne-etatene samarbeider.  Politiet ba om militær assistanse – PÅ TIDE!     Det bekreftes dermed at det er mulig å etablere et helikopter m/ skarpskytterplattform over Oslo. Hvorfor det ikke var klargjort 22.7.11, har vi IKKE fått noen forklaring på. ALLE burde skjønne at det beste i en krisesituasjon er å få oversikt – og så å kunne handle raskt ut fra ferske observasjoner. Hvem er de ansvarlige for budsjettkuttet som hindret Norges eneste (vedtatte) politihelikoper i å være i aktiv tjeneste 22.7.11?                                                  Uaktsomme kanskje – men med bevisste/vedtatte forsømmelser med massedød som følge.  Skal hele reaksjonen være forflytning av en politidirektør som akkurat hadde tiltrådt og som ikke visste hva han skulle gjøre, som ikke hadde kontakt med sin stedfortreder før midnatt og som ikke hadde lest/satt seg inn i instruksen eller konferert med sin forgjenger?  Klønete, uforsvarlig, osv - men dog HELT uten blod på hendende.                                                                                                                     Hva med stabssjef Jacobsen som løy og bløffet allmennheten. Hva med utvalgsleder Sønderland som skjulte sin villedende oppførsel under “gitt mandat”, hva med avtroppende politidirektør Killengreen som IKKE hadde gjort jobben sin, ikke hadde levert et brukbart opplegg til sin etterfølger, ikke hadde fungert brukbart – etter 11 å i stillingen? Er man uten selvstendig ansvar i slike stillinger, skal ALLTING forklares og instrueres om fra en tidsbegrenset folkevalgt? Endelig bekreftes det som  (ikke) skjedde 22.7.11: Helikopeter kom ikke i lufta, til tross at mannskap møtte fram, til tross for at de kunne ha vært raskt i lufta, til tross for at de hadde trent på skarpskytteroppdrag fra helikopter MINST to ganger under øvelse.

ALLE har vel skjønt at et helikopter i lufta under ABBs ferd til Utøya kunne ha stoppet ham, særlig når bilde og bilens reg.nr, var opplyst. Han kunne ha vært stoppet på veien. Og han burde ha vært forstyrret/stoppet under massakeren på øya; ved skarpskytende forstyrrelse fra Utvika og ved forstyrrende, og evt. skytende og observerende helikopter i luftrommet over øya (kunne NRK, så kunne vel politi/militære)? ALLE, ungdommene, lokalt politi, politiets telefonteneste, m fl - FORVENTET helikopterassistanse.  De som “satte helikopteret PÅ       BAKKEN” varslet ikke sitt eget politi og andre samarbeidspartnere om dette viktige bortfall av beredskapsservice.  Hvilken fullmakt hadde de til å avlyse/ignorere/suspendere en slik livsviktig funksjon?                                                                                                                      Normal og skikkelig helikoperberedskap kunne ha forforhindret ALLE drapene på Utøya.                                                                                                                               Normal beredskap forøvrig burde/kunn/ville i hvert fall ha hindret drapene på de sist ndrepte 27 ungdommene.                                                                                                           Lokale politifolk/beredskapstroppen kunne ha startet fra Utvika, kommet seg over ved help av tilgjengelige båter, evt. registrert ved hjelp av et politihelikopter - og hindret den siste runden med drapsorigie etter kl 1800.

Dette skjedde IKKE.

De ansvarlige for at helikopteret IKKE var i lufta, må identifiseres og stilles til ansvar. 

De som IKKE sørget for avledende ildgivning mot ABB fra Utvika og avledet/reduserte fortsatte myrderier - må indentifiseres og stilles til ansvar.

De som IKKE startet beredskapstroppen fra Utvika må identifiseres og stilles til ansvar.

De som fylte en gummibåt med for mange mennesker og trodde/mente at en saktegående gummibårt fra et unødig fjerntliggende utgangdpiunkt skulle hindre/uskadeliggjøre ABB tidsnok – må identifiseres og stilles til ansvar

Her foreligger klar uaktsomhet i mange variasjoner – og dermed opplagte forsømmelser i tjenesten – MED DØDEN TIL FØLGE.

Sykdomstegn

Èn dag står det i avisene at hastverkflyttingen av Aker-pasientene til Ahus var årsak til minst tre unødvendige dødsfall. Dagen etter står det at styret ga Bente Mikkelsen sin fulle tillit – etter hennes uttalte ønske om slik tillit.  Dagen etter dette kan vi lese at flyttingen kostet minst 10 menneskeliv – dermed er HELE styret medansvarlige for at de 10 – 10 medmennesker, med sørgende pårørende - ble frarøvet livet for tidlig.

På Ahus er det trangt om plassen, pasienter i korridorere og andre ikke-pasientrom.  På Stensby står moderne sykerom ledige, med fullt kvalifisert personale – også til å pleie alvorlig syke kreftpasienter. Det er utttalt behov for slike plasser.  En visedirektør ved Ahus, Stein Vaaler, sier at det er “en ledergruppes privilegium” IKKE å lytte til slike opplysninger.  Aktiviteten ved Stensby er liten, diagnostiserer Vaaler. Logisk nok fordi han IKKE sender pasienter dit i påvente av annen bruk av Stensby.                                  FORDI han ikke har vært med på å pusse opp Stensby sh for mange millioner - har han ingen skrupler ved IKKE å benytte den ledige kapasiteten for akutt trengende pasienter, inntil videre.                                                                                                                                                    Han – og andre  sykehusledere – skal tvinge helsepersonell til å flytte med når store pasientgrupper evakueres fra sitt vante sykehus til et stort sentralsykehus (fordi det har vært så kostbart å bygge) De ANSATTE blir gjort ansvarlige for pasientdøden, korridorplasseringene, manglende pleie.  Dette er omsorgs-kynisme i praksis. Det er de empati-løse lederes “privilegium” IKKE å lytte – men å bruke døssyke pasienter som “kanonføde” i krigen med det normale helspersonalet.                                                                                                                                      Høye lederlønninger –  pluss ekstra bonus for ubehaget ved “det store lederansvaret” – er f. t. rådende praksis.                                                                                                                                              Et eksempel på det framtidige og samhandlende Helse-Norge?     

Bente Mikkelsen – håp eller mer armod?

Jonas G S er lovende…

Flere trodde vel at Jonas GS IKKE ville klare oppgaven. Men; han er et sjeldent eksempel på at en oppvakt, skolert og god (generell) administrator kan bruke (anvende) sine kunnskaper på flere oppgave-områder. Han har hurtig satt seg bedre inn i sykehus-problemene enn sine forgjengere – og han har luftet tanker som virker jordnære og realistiske. Det har resultert i at Bente M har «skjønt tegningen» og har innrømmet noen feilvurderinger. Er hun reelt innstilt på endringer i egen innsikt og forståelse - eller er det bare taktisk og rasjonell tilpasning til realitetene?

Det bør være en grunnleggende viten/kunnskap hos alle som driver med omorganisering at OMSTILLING er avhengig av at mellomledere (og flest mulig andre) er trygge på sin stilling/posisjon/lønn. Er dette usikkert/uklart/må søke på nytt, etc – så er organisasjonen lammet under hele prosessen og svært lite produktiv – og da er det helt nødvendig med STORE ekstrabevilgninger – delvis uten nytteverd.                    Bente M sier hun «tar ansvar» - egentlig er det bare statsministeren som har lov til å fortsette i en regjering som «tar ansvar». Han har lov/plikt til å forvente av sine medarbeidere; statsråder/departementsråder/eksp.sjefer, (politi)direktører, osv - at de er selvstendige nok til å definere, skjønne, oppfatte sine plikter - og kunne effektuere sine sentrale stillingsfunksjoner.                                                                                                                       Hvordan skal landet ellers kunne styres på en normal måte?

Bortkastet Nobelpris

Feil tid for denne tildelingen – sløsing med muligheter

INGEN kan bli forbannet på Torbjørn Jagland, dette eiegode menneske.  En krysning av Trygve Bratteli og Jan Egeland, med en desj av Martin Kolberg – og drag fra Abraham L i sin apparisjon.  Men det må være lov å bli tvilende irritert.  Etter 50-60 år, begrunner TJ at EU skal ha en fredspris i ÅR. Vel og bra, kanksje - som en forsinket mening.  Flere har uttalt at det er gode grunner for det – men også at det er grundig malplassert og helt feil vurdert. Og han får følge av Geir Lundestad, verdensborgeren med oversikt over det aller meste i verden, særlig USA – men som likevel presterer å si noe sånt som om at fredsinnsats “siste året” betyr ikke noe når det gjelder Alfred Nobels testamente – i sin streben etter å ha EU på topp i fredspris-sammenheng.  Da blir man tvilende til de “gamle guders” evne til å respondere. HVERT ÅR har det selvsagt vært MANGE alternative kandidater tiL Nobels FREDSPRIS.  I år kunne den ha støttet og hjulpet en kandidat fra Hvite-Russland, fra Mexico, fra Rom-folket, osv – enkeltpersoner og skjebner som blir ofret for en “forsømt” EU-pris – malplassert og bortkastet som fredsskapende mulighet  

Og: En (alvorlig?) brist i karakteren?  Er det forenlig med lojalitet og “samhandling” å benyrte et medlems sykefravær til et kupp-vedtak? Som kunne ha reddet Nobelkomiteens intregitet og rykte?

“Flink pike”

Det er noe veldig galt ute og går.                                                                                                          Her setter man inn en ny person som i sin første embetsgjerning avskjærer ytterligere offentliggjøring av vitneutsagnen avgitt til 22. juli-komm.  Statsrådenes forklaringer er off.gjort, der de delvis “skylder på” embetsfolkene.  De ledende byråkratene protesterer mot politikernes versjoner og sier de gjerne vil ha sine forklaringer off.gjort.  De ble FØR sin forklaring opplyst av Bech Gjørv-folkene at utsagnene KAN bli off.gjort. De forklarer seg altså med det for øyet at det de sier kan bli lest av alle. Likevel avslår statsråden off.gjøring. Off.loven fastslår at det normale/vanlige/dagligdagse SKAL være opp.gjøring.  UNNTAKENE er IKKE å off.gjøre – mens praksis snus opp-ned; unntaksvis blir noe off.gjort.                                              Det er sterkt å beklage!  Det er ekstra ille at en ny, flink og sympatisk statsråd må starte sin karriere med en slik blemme, hun må ta av tabbekvoten fra første dag.  Er det noen i systemet som ønsker henne ut fortest mulig – eller satser man på at en ung og flink nykommer som statsråd skal få ekstra godvilje og at kritikk blir diskriminerende og usolidarisk? Stygt gjort er det, uansett - både mot henne og mot en opplyst befolkning som avventer skikkelige oppgjør med dem som sviktet 22. juli 2011.

Befriende dom – topp fagfolk

Tingretten har talt. Ikke ordinært som vanlig, men med en dom og en begrunnelse av stor, nasjonal betydning.  Heldig er vi som har dommere med slik kunnskap, integritet og selvstendighet.

Tenk, at en tingrettsdom skal til for å få best mulig folkeopplysning – og presisering - av hva psykose egentlig betyr, i flere varianter !

Wenche Arntzen har nå faglig vunnet sine “gylne sporer”, slik Alexandra Bech Gjørv gjorde med sin 22.juli-dokumentasjon; den beste avviksrappprten HMS-folk og andre med sikkerhet som ansvar kan ønske seg !

Rapporten og dommen gir grunnlag, innhold og lærdom for mange seminarer og opplæringsprosjekter framover – to befriende gode fagpakker som mange kursledere har strevd med å få til.

De personlig mest ansvarlige er i bevegelse:  Knut Storberget er ute og flere av hans folk. Mæland måtte gå fordi han ikke holdt mål i ettertid, mens Killengrenn klamrer seg til embetet.  Når hun og Sønderland er flyttet, pensjonert, omplassert til noe som IKKE betyr økt lønn og pensjon – kan mange skadeskutte puste mer befriende – selv om enkelte andre personansvarlige også somler uanstendig lenge med å forlate kommandopostene sine…

God folkehelse og mentalhygienisk balanse - er avhengig av at ledere med operativt ansvar vil ofre noe – ta ansvar - for sine feilvurderinger. Oberst Arne Pran viste veien etter Vassdal-tragedien i mars 1986.  Hans ettermæle har ikke tapt på det.

22.juli-rapporten; om nasjonale HMS-avvik

Flere medier refererer at Rigmor Aasrud “har full tillit til Ingelin Killengreen”. Hadde det dreid seg om 22. juli-rapporten måtte man ha spurt; hvilken legitimitet har Asrud til å “frede” Killlengreen, (med sine egne “svin på skogen” i 22. juli-sprengningen)?  Aasrud begrunner tilliten med det departementsråden NÅ gjør i departementet.  22. juli nevnes ikke, bare at rapporten studeres som grunnlag for videre arbeid…  Killengreen framstår mer og mer som et fenomen.  Hvis det kan stilles vanlige krav til henne, burde hun ha tenkt mer konsekvent omkring de opplistinger av forsømmelser som media daglig gjengir, særlig fra og med NOKAS-drapet. Hun strekker seg til å si ; “ting kunne ha vært vurdert/gjort annerledes…”  Noe man kan si om ALLE vurderinger og vedtak i offentlig forvaltning – også de mest positive.  Man benytter andre uttrykk når konsekvensene er hjerteskjærende.

Killengreen ble vernet mot 22. juli-spørsmål i sitt vitneprov, men hun fikk innlede med å få lese navnene på de drepte i R-kvartalet.  Var det hennes eget påfunn; en usedvanlig upassende og støtende vurdering. Var det “PR-rådgivere” (som man aner spor av i mye av det rare og villedende politisjefer og andre har “servert” siden 22. juli); så er dette et særdeles godt argument for å skifte ut stabene av “speisialrådigivere”.                                                                                         Ansett og engasjer folk som kan definere og forebygge risikofaktorer.

De finnes i politiet, brann- og redningstjenesten, Forsvaret, helsesektoren, Arbeidstilsynet og tillitsmannsapparatene rundt på arbeidspladssene. Kunnskapene, erfaringene, deler av praksisen er der – det er bare å høste og lære.                                  

Les brannfolkenes erfaringer fra Åsta-kollisjonen og brannkatastrofen der, fra NOKAS-ranet – og lag studiesircler i statlige og kommunale etater omkring Bech Gjørvs 22. juli-rapport! 

Lov om folketrygd er fra 1967. Arbeidsmiljøloven ble vedtatt i 1977 - en ekstra lovfesting av “Den nordiske velferdsmodellen” (spør Torbjørn Berntsen!)  Grunnloven er fra 1814.  Samlet inneholder disse lovene det vesentlige grunnlaget for bedre H(else) M(iljø) og S(ikkerhet) for Norges befolkning.                                                                                                          22.juli-kommisjonen har levert den hittil viktigste HMS-avviksrapporten om forbedring av vitale deler for Kongeriket Norge – les og lær.

Krisepsykiatri på sitt beste

Grete Faremo er klarhjernet og har vist riktig handlekraft de siste dagene.  Media har vært superflinke i et helt år, men de to siste dagene har det gått for mye over stokk og sten – bl a forlanger de at alt skal skje ”på timen” når det ikke vil være riktig. Grete tok initiativ og hjalp Jens på pressekonferansen etter kommisjonens presentasjon og hun klarte seg svært godt alene i dag – særlig ved ikke å la seg lokke “utenom manus” og at hun hadde den nye direktøren klar.  Plutselig har det liksom blitt et “maktvakum” uten politidirektør i noen timer. Reelt har vi jo ikke hatt det på et helt år (i hvert fall ikke etter at Søndeland-rapporten kom) – ikke med den autoriteten og tilliten som Arne Johannessen nå presiserer.

Det er pussig at det har blitt så feil å få vurdert sin habilitet i personsaker.  Slik ryddighet har vært etterlyst, nå er det gjennomført både av Jens og Grete. “Dolke Mæland i ryggen”:  Er det så vanskelig å skjønne at med mistilliten uttrykt i situasjoner kommisjonens beskriver - må det være rom for også å vurdere Mælands holdninger og forutsetninger på nytt. Av en statsråd uten habilitetsproblemer.Det forlanges nærmest at Grete skulle gi ham tillit uavhengig av Lovavdelingens vurdering. 

Det er naturlig at mestrene viser Mæland tillit ut fra programmet på Gardermomøtet og troen på at han fortsetter, men det er ikke betryggende hvis dette er så veldig uventet og blir oppfattet som en slags “katastrofe”. Så lenge Sønderland-ånden får dominere vil det være umulig å fornye politiledelsen slik 22.julikommisjonens avsløringer forutsettter. Hadde Mæland vist selvstendighet og tatt samme forbehold om vurdering av Sønderland og Co som Grete nå foretok i forhold til ham - ja, da hadde han fortsatt vært politidirektør. Hvis han tenkte og ville det – men ikke turde å forsøke det – så skylder han oss en forklaring.

Det som skjedde i går og i dag er den beste krisepsykiatri de sårede og pårørende kunne få – og en engasjert befolkning kan puste lettet og håpe på flere forbedringer etter Bech Gjørvs fenomenale rapport. Heldige er de sjefer som har et så detaljert og positivt konkret arbeidsdokument å jobbe ut fra.

Frihet til sannhet om 22/7

Grunnlag nå for maks åpenhet - Publisert 11. november 2011 i agsavisen Mine meninger

Jens S uttalte at han var ansvarlig for alt. Noen tolket det positivt at topplederen uttalte seg slik, andre at; kritiserer noen justisministeren så kritiser de også meg/regjeringen. Nå er den pronblemstillingen borte.   Om det er kløktig politikk eller tilfeldigheter; Maktapparatet har nå et sjeldent gunstig utgangspunkt: Justisministeren er borte, politidirektøren er skiftet ut, politimesteren er klar for pensjonering. Den nye politidirektøren har ikke gjort store bommereter - det er optimal adgang til fri utveksling av informasjon, avsløringer og konklusjoner - uten at "noen må gå", tape ansikt, leve resten av livet som i skam som "skyldig". Det er riktig ikke å jakte på"syndedukker", viktig ikke å stemple enkeltpersoner som "skyldig". Alle gjorde så "godt de kunne"- det var bare ikke godt nok...                                              Vi må kreve og forutsette mer kunnskap, større kreativitet, personlig mot og lett adgang til konkrete tiltak og beslutninger. Men: Hensynet til den enkelte må ikke hindre vurdering av den enkelte situasjon; hvem gjorde hva? Spør vi ikke, så blir vi stående på samme sted.                                                                        Oberst Eriksen på Oscarsborg visste 8. april 1940 hva instruksen betydde, hva som ble ventet av ham, da slagskipet natten til 9. seg innover med over 2.000 fiender ombord. Vi har lest om "trefninger" på Fornebu om morgenen 9. april, men vi vet ikke hvem som hadde kommandoen, hvorfor landingen av tyske fallskjermstropper ikke ble hindret. Manglende instruks? Tafatt leder? Nazisympatisk sjef? Det er ikke avklart (?) fordi man ikke vil etterforske, ikke stille noen til ansvar. "Alle" vet at et par utrangerte lastebiler på de nye rullebanene på Fornebu ville ha hindret/utsatt landing av tyske soldater - og dermed okkupasjonen av Oslo og Norge.                                                                                                                                   De ansvarlige vet at normalt rask reaksjon på at ABB i bil var på vei til Sollihøgda kunne stoppes. "Alle" vet, at en person skjøt ned for fote på Utøya og burde avledes/stoppes snarest mulig, osv, osv. Man må starte der, i virkeligheten - ikke "hoppe over" årsak og virkning - IKKE "beskytte" noen for at de kan bli for utsatt for ubehagelige spørsmål. Eksempel: Hvorfor sier stabssjefen i politiet at politihelikopteret IKKE var egnet, ikke riktig utstyrt, når folk som benytter det i sin tjeneste sier at det er brukt i flere "skarpe oppdrag" og kunne gjort nytte for seg 22/7? Hvorfor for sier "sjefer" at helikopteret ikke var disponibelt/kunne brukes når mannskap møtte fram og var klar til innsats? (Når får de anerkjennelse for sitt personlige mot?)              Dette smaker av at vi ikke har noen "oberst Eriksen", mens vi har for mange av dem som "dagen etter" vil sende ut ordre om mobilisering pr. post...

Ny høstjakt?

Knut S som ansvarlig?

Publisert 9. november 2011 i Dagsavsien Mine meninger 

Det er enkelt å gå på toppene for å klage, særlig for ærgjerrige politikere, men også for andre som representerer "folket". Rollefordelingen i samfunnets maktstruktur - og den enkeltes ansvar - blir iblant lett hoppet over. En statsråd med det ytterste ansvar for "alle sine" kan ikke lett protestere og "skylde på" underordnede - men andre kan vel bidra? Knut Storberget kan IKKE være ansvarlig for:                                * At vaktene som så ABB plassere bombebilen ikke varslet til "rette vedkommmende", og at rette vedkommende ikke reagerte fornuftig?                                                                                                     * At den såkalte riksalarmen kom tragisk sent, at St. og andre statsinstitusjoner ikke ble bevoktet øyeblikkelig, osv.                                                                                                                                   * At politihelikopteret IKKE var i beredskap - at det ikke kom i lufta - selv når tilstrekkelig mannskap møtte opp?                                                                                                                                                     * At en stabsjef for politiet (og andre?) IKKE skjønte - eller har skjønt - at dette helikopteret kunne benyttes på Utøya; utstyrt med en skarpskytter kunne det brukes til å avlede/nøytralisere/"ta ut" ABB på et tidlig tidspunkt. Det kunne brukes til å rekognosere og kartlegge situasjonen, bl a lokalisere båter som beredskapstroppen kunne benytte - fra nærmeste brygge; Utvika.                                                              * At politi som rykket ut fra Ø. Buskerud pol.distrikt ikke hadde skarpskyttergevær til bruk mot ABB fra Utvika, at de ikke kunne stille båter til transport for beredskapstroppen da denne kom.                                * At troppen brukte dødelig kostbar tid til å finne en "tryggere" angrepshavn, at denne troppen med antatt topptrente folk klumpet seg i en for liten gummibåt, framfor å spre seg på noen hurtige båter for å omringe ABB snarest mulig og fra flere kanter.                                                                                                     * At de ikke hadde et par skarpskyttere som øyeblikkelig fant en standplass på vei ned til Utvika for å se på hva de kunne observere og gjøre med ABB ute på øya? Et par skudd i hans nærhet kunne fått ham på andre tanker enn å fortsette nedskytingen av vergeløse.                                                                                 Det er skremmende mange forsømmelser og unnlatelser i denne saken - med dødelig utgang for altfor mange.                                                                                                                                     Situasjoner som I DAG må forventes IKKE å kunne gjenta seg - fordi det allerede er gjort vedtak og besluttet tiltak som forebygger at noe tilsvarende kan utvikle seg - med ordensmakten og forsvaret som tilskuere… Eller?

Avklaring om politihelikopter til Utøya

 

Unnlatelse ofte det verste -                                                                                                          Publisert 10. september 2011 i Dagsavisens Mine meninger

Med krav om færrest mulig drepte på Utøya, er det avklarende å leste reportasjen i Aftenposten 1.9. om "Politihelikopteret sto rykkeklart". Der gjenopprettes tryggheten og tilliten til at politet er beredt til å beskytte liv og eiendom i farlige situasjoner, noe som er - og skal være - en selvfølge. I to situasjoner er det tatt beslutninger med skjebnesvangre konsekvenser:                                                                             Da en/noen besluttet IKKE å dra til Utøya fra Utvika, men besluttet å bruke tid på å finne et annet sted som utgangspunkt for overfarten. Man visset at en/flere skjøt på forsvarsløse mennesker ute på øya - det hastet med avledning og uskadeliggjøring. Og:                                                                                                   Da en/noen ga beskjed til det frivillig frammøtte mannskapet på politihelikopteret om å vente/dra hjem.

Det er nevnt at man måtte vente fordi det ikke var avklart noe oppdrag for helikopteret - om man hadde bruk for det.  Men realistisk fornuft tilsier at med et slikt hjelpemiddel MÅTTE dette i lufta fortest mulig for å avklare og få oversikt over hvilken innsats som trengtes.

Vi vet - og har vel visst hele tiden - at det gjaldt å avlede, hindre, stoppe skytingen fra ABB på øya. Et helikopter i lufta og flere båter med politi fra Utvika ville - høyst sannsynlig - hindret noen av skuddsalvene som metodisk drepte og skadet unge mennesker med mer enn ett i minuttet.

Årsakene til at dette fikk skje må IKKE bli bortforklart; IKKE få "koke bort i kålen".

I Åsta-togulykken med hjerteskjærende scener og personlige tragedier vi neppe kan forestille oss (også hos redningsfolkene), ble INGEN gjort ansvarlig - til tross for svært primitive og ufullstendige sikkerhetsrutiner.

Det er ikke noe stort poeng i "å henge noen", men erkjenner man ikke svikt og mangler - så vil noe liknede skje igjen - uten at lærdom er høstet og brakt videre. At ansvarlige ved slike uhell gjentar og gjentar; "dette skulle ikke ha skjedd"- er IKKE særlig trygghetsskapende.

Har man vurdert sikkerhet og vedtatt at det skal være et politihelikopter i beredskap til enhver tid - så kan man ikke bruke "ostehøvel" på bevilgningene når det gjelder prioriteringer. Det gjelder den trygge sikkerheten som følger med et operativt politiohelikopter (+ ett i reserve !) - slik det må gjelde diagnostisering og behandling av kreftesyke i Norge.

En tragedie - med vonde virkninger

UTØYA 22.7.11 - Publisert 13. august 2011 i Dagsavisen Mine meninger

Vi har fått vite mye omkring det som hendte.
Drapsmannens bevegelser og rute er kartlagt; hvor han var til enhver tid.
Statsministeren og kommisjonslederen har uttalt at ALT skal "på bordet".
Vi har lest at det hele tok 72 minutter.
Han drepte FLERE enn ett menneske i minuttet.
Vi vet dermed at hvert minutt talte når det gjaldt å avlede, hindre, stoppe massemorderen.
Vi har hørt om beredskapen og hva som skjedde, blant annet at polititropper PASSERTE Utvika for å starte fra et annet sted.
Vi vet at politiet/myndigheter kunne rekvirere ALLE båtene i Utvika for å starte offensiven derfra.
Osv.
Det hendte mye, noe skjedde fort, alvoret var klart for noen, ikke for alle, osv.
Det var tvingende nødvendig å stoppe massemorderen så raskt som mulig. Et helikopter med en-to skarpskyttere kunne ha vært på Utøya i løpet av 10-12-15(?) minutter. Dette MÅ bli beredskapkravet fra nå av: Et helikopter i Oslo, på Rygge, Gardermoen - og på andre knutesenta i Norge - som er opptanket og beredskapsklart.
Mannskap må være drillet og forberedt; ikke en hel tropp, men to-tre erfarne personer - klare til å satse, som kan improvisere - og ofre, om nødvendig.
Det virket uforståelig at norsk POLITI tenker så MYE egen sikkerhet at man velger en atkomst til Utøya som betyr mange minutters omvei. Det er gjentatt flere ganger at tiltalebeslutningen skal inneholde navnet på hvert enkelt offer. Det vil være mulig å oppgi ca tidspunkt for hvertt enkelt drap. Det betyr igjen at man kan telle ofre utfra drapsøyeblikkene. DETTE bllir det sentrale og VONDE omkring massakeren på Utøya. Hva kunne ha vært gjort for å hindre? Hvorfor ble det ikke gjort? God krisehjelp er NÅ nødvendig for pårørende, men også for beslutningstakere.

Oslo tingrett - litt "over stokk og sten"?

 

Publisert 17. april 2012 i Dagsavisens Nye Meninger 

Retten virker troverdig og dyktig, aktoratet og forsvarere likeså:  Likevel; er kvalitetssikringen god nok?

Dag 2 begynte med at en meddommer måtte "vike sete" grunnet inhabilitet.

Hva har retten i reserve? Det er uklart hvor mange reserver det er blant lekdommerne - og er det noen juristreserve?

Dette er ikke en banal straffesak over et par dager, en uke - eller over en tre ukers periode. 10 uker er langvarig og tilpasset aktørenes tidsrammer og andre gjøremål, og koster antatt 2 mill. hver dag. Hadde vel vært sikrere om retten i dag hadde utsatt saken en dag og tatt alt omigjen i morgen, med minst tre reserver for lekdommerne som må følge saken og minst en juristdommer med samme plikter. Nå har vi fått inntrykk av at rettesforhandlingene fortsetter uten reserver med plikt til å følge rettsforhandlngene. Er dette faglig forsvarlig og riktig bruk av menneskelige, økonomiske og tidsmessige ressurser?  Hvis det er nok med at bare en av fem dommere - i løpet av 10 uker - må fratre, vike sete?

Bra! UpassendeVis kommentarer

ABB: Har han lurt psykiatrien? “

 

Publisert 23. april 2012 i Nye M4ninger, Dagsavisen

Det gjorde Sverre Riisnæs i landsvikoppgjøret - og visstnok Albert Speer i Nürnberg-prosessen, men ABB i Norge - i 2012?

ABB blir mer og mer interessant – nærmest gåtefull for mange… Her må det være “mat” for psykiatere, psykologer, sosionomer og andre menneskekjennere for år framover. Billed- og lydopptak MÅ være tilgjengelig for spesielt interesserte; opplæring, utdanning, spesialisering – fagopplysning på bredt plan. Her har Norge – med store menneskelige omkostninger – fått “en gullgruve” til å grave i ny kunnskap opp av. ABB har allerede markert seg som et uhyggelig fenomen i nyere sivilisasjonshistorie – han blir registret i oversikter der “rekorder” noteres. Dette kan ikke “bare” arkiveres og gjemmes – ut fra en eller annen regel om “taushetsbelagt”. ABB er allerede “folkeeie” og blir det enda mer i 8 uker til. Han er som et “oljefond” med 5 mill. eiere – og må vel være det?

Noen sier “dette må ikke bli et sirkus” – han må ikke få en talerstol for sitt manifest og utdyping av sine meninger. Og så sier de at det har han IKKE fått. Hva mer av TV-tid- og -rom kan en tiltalt forvente. Kan en tiltalt få bedre mulighet til å forklare sin ideologi, sine meninger? Sitt forhold til lov og orden, humanitet, menneskelig medfølelse, begrepet empati, osv? Man “trygler”nærmest om at han skal si “unnskyld til flere enn en døds pårørende og en såret – vil man gjerne “slå opp” en ginst av normal atferd?

Vi har “en verdig ramme” omkring retts-saken, flinke aktører, ABBs minespill detalj-dissekeres - av lek og lærd – hva så? Han forsøkes menneskeliggjort, hans standpunkt og holdninger “normaliseres”,han blir behandlet som “en av oss”, men riktignok “villfaren” inntil det hinsidige.

ABB har fått definere sine fiender, han har en “høyere misjon”, han har drept potensielle forrædere og overløpere. Retten viser interesse for at han setter aldergrense for legitime henrettelser –i et slags håp om et par beklagelser” til? Han gis adang til å utdype sine planer om henrettelse og halshogging av Gro HB. Hans essekser om flere mord vises nøytral og saklig interesse. ABB har et“kall” fra sin innbilte ”ridderverden” – og det får han utdype, spre, begrunne og argumentere for – overfor hele vedrens madia-oppmøte – og mulige meningsfeller.

SISTE: De to siste sakkyndige avkreves nærmere forklaring. Er sensorene de samme som for den første erklæringen? Det hadde ikke blitt oppnevnt nye sakkyndige hvis Randi R ikke hadde opponert mot de to første. Var ikke det en fordel, et gode for både psykiarien som fag og vår alles tillitt til rettsappartet? ABB er forlengst definert som et særtilfelle: Er kanskje egentlig ikke det – men fordi vi ikke har hatt noe tilsvarende å sammenlikne med? Om de ikke kan SE og HØRE, så er det vel tester som kan

ABB og psykiatrien

ABB blir mer og mer interessant – nærmest gåtefull for mange… Her må det være “mat” for psykiatere, psykologer, sosionomer og andre menneskekjennere for år framover. Billed- og lydopptak MÅ være tilgjengelig for spesielt interesserte; opplæring, utdanning, spesialisering – fagopplysning på bredt plan. Her har Norge – med store menneskelige omkostninger – fått “en gullgruve” til å grave ny kunnskap opp av. ABB har allerede markert seg som et uhyggelig fenomen i nyere sivilisasjonshistorie – han blir registret i oversikter der “rekorder” noteres. Dette kan ikke “bare” arkiveres og gjemmes – ut fra en eller annen regel om “taushetsbelagt”. ABB er allerede “folkeeie” og blir det enda mer i 8 uker til. Han er som et “oljefond” med 5 mill. eiere – og må vel være det?

Noen sier “dette må ikke bli et sirkus” – han må ikke få en talerstol for sitt manifest og utdyping av sine meninger. Og så sier de at det har han IKKE fått. Hva mer av TV-tid og –rom kan en tiltalt forvente. Kan en tiltalt få bedre mulighet til å forklare sin ideologi, sine meninger? Sitt forhold til lov og orden, humanitet, menneskelig medfølelse, begrepet empati, osv? Man “trygler”nærmest om at han skal si “unnskyld til flere enn en døds pårørende og en såret – vil man gjerne “slå opp” en ginst av normal atferd?

Vi har “en verdig ramme” omkring rettsaken, flinke aktører, ABBs minespill detalj-dissekeres - av lek og lærd – hva så? Han forsøkes menneskeliggjort, hans standpunkt og holdninger “normaliseres”,han blir behandlet som “en av oss”, men riktignok “villfaren” inntil det hinsidige.

ABB har fått definere sine fiender, han har en “høyere misjon”, han har drept potensielle forrædere og overløpere. Retten viser interesse for at han setter aldergrense for legitime henrettelser –i et slags håp om et par beklagelser” til? Han gis adang til å utdype sine planer om henrettelse og halshogging av Gro HB. Hans essekser om flere mord vises nøytral og saklig interesse. ABB har et“kall” fra sin innbilte ”ridderverden” – og det får han utdype, spre, begrunne og argumentere for – overfor hele vedrens madia-oppmøte – og mulige meningsfeller.

SISTE: De to siste sakkyndige avkreves nærmere forklaring. Er sensorene de samme som for den første erklæringen? Det hadde ikke blitt oppnevnt nye sakkyndige hvis Randi R ikke hadde opponert mot de to første. Var ikke det en fordel, et gode for både psykiarien som fag og vår alles tillitt til rettsappartet? ABB er forlengst definert som et særtilfelle: Er kanskje ikke det – men vi ikke har hatt noe tilsvarende å sammenlikne med?

Bra! UpassendeVis kommentarer

Ofrene - ikke ABB

Publisert 17. april 2012 i Dagsavisen Nye Meninger

100 mill. til rettssaken - hvor mye til ofrene?

Obdusentene har forlengst advart mot sterke vitneprov og beskrivelser i retten: Stedet den enkelte ble skutt, klokkeslettet da skuddene falt, treffpunkter på kroppen, dødelig eller dobbeltsksudd - kort eller lang lidelse, osv. Beskrivelser som i seg selv vil være en uhyggelig og sterk påkjenning og (kanskje) gi varig påkjenning. Samtidig, eller i andre vitneprov; hvor var politiet da de drepende skuddene falt, når kom de til hjelp, hva gjorde de for å avbryte drapsorgien, stoppe ugjerningsmannen? Hva sviktet i informasjon, varsling, ressurser på stedet; helikopteret?, båter til overfart?, hindringere for raskest mulig innsatts? - uskadeliggjøring av ABB?

Avslutt saken - tenk erstatning til ofrene !

fredag 20. april 2012

Rettssak – formalisme og fornuft - erstatninger

Publisert 20. april 2012 i Nye Meninger, Dagsavisen

Aktor bekrefter at alt det ABB har forklart i retten torsdag og fredag, det er tidligere opplyst – og avklart – i politiavhørene og samtalene med de sakkyndige. Intet nytt, rent faktamessig. Et stort antalll fagpersoner bruker nå dagene til denne rettssaken + mange etterlatte og andre pårørende + berørte og engasjerte medborgere. Gjentakelser av de verste påkjenningene. Skyldspørsmålet er avklart; han har tilståt alt. Forbrytelsens forløp er avklart; hans rute minutt for minutt. Når den enkelte ble drept; minutt for minutt. Poltiets ferd underveis til Utøya; hvor de var når den enkelte ble skutt; nøyaktige klokkeslett. ABB gjennomgikk drapsorgien så langt han husket, detalj for detalj – offer for offer. ALT er klarlagt.  Det som gjenstår er reaksjonsformen, straffeutmålingen. HELE saken dreier seg nå om u- eller til-regnelighet. Vi har allerde to sakkyndie vurderinger, de spriker på dette med GRADEN av tilregnelighet – intet annet. Nå har de i fem dager observert, registrert, selv spurt og overhørt andres forhør av ABB. Ingen sakkyndige har tidligere sett, hørt og visst så mye om en tiltalt – etter så kort tid i retten. Likevel fortsetter saken; for å hjelpe rettspsykiaterne. Dette er allerede de to dyreste rettspsykiatriske uttalelsene i Norges rettshistorie – nå skal så mange holde på så lenge som i ni uker til - for at de fire skal ha grunnlag for sine vurderinger.

HALLLO! De bør forlengst ha gjort seg opp en klar mening – ellers er de ikke brukbare som rettspsykiatere. Man kan ikke ekskludere, tilsidesette, ignorere normalt forkevett, sunt bondevett – for å vente i ni uker på en sprikende “faglig” vurdering. De har hatt sin sjanse, deres tid er NÅ:

Har de fem dagene hjulpet de gjenlevende ofrene, de etterlatte og berørte? Har denne uken brakt løsningen av erstatningsoppgjøret nærmere en løsning - blir opptakene av rettsforhandlingene benyttet arbeidssparende i utregninen av ERSTATNINGS-BELØPET til hver enkelt? NEPPE; ut fra erfaringer fra tidligere erstatningssaker. 187 bistandsadvokater skal ivareta interessene for sine erstatningsofre. Det er allerede uttalt; søsken får IKKE noen form for økonomisk erstaning.

Ser vi på tidligere erfaringer; hvert enkelt offer må, hver for seg, ved hjelp av sin bistandsadvokat, kjempe mot STATEN, NAV og andre maktsentra for å få noe som helst utbetalt. Hvert invalidisert offer blir mistrodd, får ikke en levelig erstatning, blir nedvurdert, redusert og etter hvert gjort til en kverulant. Kfr. erstatningen til “tyskerbarna”, kfr erstatningen til barn av “reisende”. Og veteraner fra Alta bataljon under Narvik-krigen i april 1940, huleboere i Finnmark den siste krigsvinteren, krigsseilere under fem lange krigsår, FN-veteraner, Nordsjødykkere, osv. For de skadde og livsvarig kvestede og – livsvarig lidende – etter Regjerings-bomben og Utøya-massakeren - har Arbeiderpartiet og Staten/NAV et opplagt - og spesieelt - erstatningsansvar, en ROMSLIG kompensasjon er nødvendig. Vil det skje?

Avslutt rettssaken NÅ, få de sakknyndies vurderinger på bordet – avsi dommen; bruk sparte lønns-,honorar-, drifts- og andre omkostninger til en anstendig erstatning for OFRENE.

Bra! (1)UpassendeVis kommentarer

Hvor hvar POLITIET?

 

Publisert 5. mai 2012 i Dagsavisen – Mine Meninger

Killengreen fikk presentere de døde fra R-kvartalet. Var det etisk passende?

Den vonde, uløste knuten i 22/7-saken er fortsatt politiets rolle. Vi hørte en ny politidirektør som først "forklarte" at skyt-instruksen IKKE gjaldt ved Utøya. Og flere fra P-ledelsen "slo fast" at politiet ikke kunne klandres; de gjorde “så godt de kunne". Det er et omkved i slike situasjoner, men; hvem har ansvar når "så godt vi/de kunne” - IKKE var/er godt nok? Vi hørte stabssjefens selsomme forklaringer inntil han "ble tatt av lufta" og Kråby og Hatlo overtok infoen utad. Vi hørte Politiets leder for interngransking "opplyste" og svarte "goddag mann økseskaft" ut til det helt pinlige. Vi har sett omtalt at pressen/media IKKE får kontakt med og info fra ansvarlige politikilder.

Politidirektøren skiftet stilling 1. juni, til et embete som øverst ansvarlig for det meste. Hun ble spurt om vurdering omkring at overvåkingskameraene i R-kvartalet burde ha gått direkte til politiet. Hennes svar viste at dette var en problemstilling nokså fjern fra hennes tanker omkring sikkerhet. Vi må tro hun hadde et sentralt ansvar i vurderingen omkring politi-helikopteret; dette var det eneste i sitt slag, opprettet for viktige formål - visstnok vedtatt "satt på bakken" av økonomiske grunner. Av politidirektøren, justisministeren, politimesteren??? Ingelin Killengreen ble IKKE spurt om dette under sitt vitemål i Oslo tingrett - en klar forsømmelse/unnlatelse. Særlig etter at føreren av Utøy-fergen like før hadde uttrykt sin fortvilelse over at det ikke kom helikoptere i lufta og blålys omkring fjorden mens dramaet pågikk. ALLE har vel nå fått med seg at de metodiske myrderiene pågikk mens politiet somlet; flyktet fra Utvika, ventet på en gummibåt som havarerte, brukte laaang tid på overfarten til Utøya. ABBs tidsbruk; når skytingen pågikk, når hver enkelt ble henrettet/myrdet – hvor befant politiet seg på tidspunktet for hver henrettelse?

MÅ oppklaring, erkjennelse av ansvar, osv - vente på 22. juli-kommisjonen? Kan intet avklares, "ryddes opp i" underveis? Er PR-konsulenter hyret inn for å bagatellisere og bortforklare ansvarsforhold enda en gang? Hvor er vi da med hensyn til Helse, Miljø og Sikkerhet ved neste samfunnskatastrofe?

Om å ta Utøya tilbake

AUFs Utøya er et nasjonalt minnested, det berører oss alle.  Vi har ansvar for hva som videre skjer med øya.  Vi mange har alle rett til å mene om dette. “Å ta øya tilbake” var rett ord i rett tid og situasjon – tidsriktig kontekst. Det var et lettfattelig slogan for kampviljen – for rettferdighet og seier over ondskapen. Spørsmålet er hva man legger i “å ta tilbake”. Det kan ha flere varianter.

Utøya er en slagmark.  Det har/får sterkere minner enn Trandum, Akershus med sitt symboltunge rettertsed, Griniskogen, Falstadskogen, m fl.  Utøya er et blodstenket minnested, 77 døde og forblødde der.  De ytre spor er fjernet - ofrenes blod er der.  Det er forståellig at noen reagerer ved tanken på at her skal man – etter kort tid – ha leire for ubekymret ungdom som bruker minnesteder og retterstedene til dagligdagse og trivielle aktiviteter.  Indianere har sine hellige steder, mange naturfolk og gamle religioner har det.  Vi bruker  f eks Sofienbergparken til så ymse, men der er også et hjørne med gamle, jødiske graver.  Mange i vår tid besøker kirkegårder og finner ro og plass til å minnes og meditasjon.

Utøya kan bli – og bør være både og.  Man lager en “minnesti” av drapsveien.  Med markeringer ved retterstedene for de falne;  Ved kafèbygget, ved skråningen på Kjærlighetsstien, ved Pumpehuset, ved Stoltenberget, ved Bolsjevika, m fl.  Her kan det anlegges passende beplantning, evt. inngjerding, minneplater med navn, beskrivelser av det som skjedde. Dette kan være fredede steder, tilrettelagt for minner og kontemplasjon – et gravsted å gå til.

Enten eller er så drastisk.  Å ha hele øya som minnested bare for tilreisende virker fjernt og fremmed-gjørende.  Øya må kunne brukes, benyttes stort sett som før – samtidig som den har markerte områder for å minnes det som har skjedd og respekt for de unge døde.

Magne Lerø

Magne Lerø bidrar iblant til den offentlige debatt.  Det er kanskje av mentalhygieniske grunner at Dagbladet i dag har tatt inn en lengre kommantar til ABB-saken.  Der får Lerø boltre seg i en personlig oppfatning om Harald Stanghelle – en av de mest våkne, allsidige og intelligente samfunnsdebattanter vi har. Lerø skriver: “Når man skal oppnå et bestemt resultat, er det viktig å rive ned autoriteten til de(m) som som mener noe annet enn en selv” – og det prøver han så godt han kan.  Den første mannlig sakkyndige i ABB-saken sa at dess mer tiltalte får snakke, dess mer vil han avsløre seg.  Det kan gjelde nokså mange; Lerø, rep. for rettspyskiatrisk kommisjon, Anfindsen, + noen til.  Det er nesten nifst hvordan framtreden i en rettssak kan avkle vitner og “sakkyndige” – et effektivt forum mot Keiserens nye klær…  

. 

Tonje Brenna

Urovekkende nyhet for AUF-Ap?                                                                                                           Som svært så aktiv medfølger på medias oppslag og nyheter omkring Utøya og alt som har fulgt etterpå; en av dem som har blitt svært synlig – og har utmerket seg positivt – er Tonje Brenna. Hun har ikke vært av de mest synlige, men tilstrekkeklig: Rolig, besinding, oversikt, nøktern, reflekterende – forener mange lederegenskaper; aktiv og handlingskraftig som Gro H B, sosialt engasjert som Tove Pihl, sosial intelligens og samfunnsansvar som Inger Louise Valle – et menneskelig og politisk emne som MÅ beholdes i den venstresosiale folden og som kan bidra sterkt til gjenvalg i 2013!                                                      Erstatte Pål Lønseth med asylansvar i Justis? Ny helse- og sosialminister? Statssekretær på statsministerens kontor?

Sjeggestad – lov og forskift

Når det gjelder streng fortolkning av regelverket omkring asylbarn så viser det seg at UNE har vært for snever - Sjeggestad har bl a instruert sin medarbeidere FOR strengt/innskrekende når det gjelder forholdet melllom botid og "innvandringsregulerende hensyn". Det er like mye tjenesteforsømmelse å innskrenke, tolke for snevert som det er å være for tolerant. Sjeggestad er fortsatt sentral i rollen som en slags"Rasputin" som får ha mer innflytelse enn han skal ha - tilmed Faremo har nå reagert på praksisen siden 2007. Det er altfor beskjedent å vente og håpe på at etterfølgeren blir mer normalt human. Norsk forvaltning kan ikke være avhengig av "tilfeldig snillisme".

En viktig side av dette - og liknende forvaltningssaker - er; hvem skriver forskriften som loven skal praktiseres etter? Ofte er det de samme som skal praktisere dem - eller? Er det Sjeggestad som har ansvaret for den forskiften han har sørget for er blitt tolket og praktisert for snevert?

Det går ofte igjen at forskifter blir mer innskrenkende, innsnevert, mer usosiale, mer fattigfolk-fientlige - enn intensjonene var under St-behandlingen. Enkelte lover blir jo utsatt gjeldende ganske lenge for at forskrift og veiledning skal skrives og utformes - som regel uten Stortingets viten og medvirkning. Et stort framskritt vil være om St-komiteen som har ekstre god innsikt i forarbeidene SKAL ha seg forelagt forskift og veiledning tio godkjenning FØR disse blir gjort gjeldende.

Mye feiltolkninger, skuffelser, friustrasjoner, feiltolkninger - vil da bli unngått.

Detaljer er viktig for pårørende – hvorfor får ikke VI se det?

Det er “liksom” vedtatt at de pårørende tåler å se og høre det meste, mens det store VI ikke tåler det ikke? VI skal vente i 50-60 år for å kunne se “sannheten”. Svært avlegs, spør du meg. ABBs minikk, reaksjoner, holdninger – og mangel på dette – er opplysende for allmennheten – ikke bare for “retten”. Bestialitetens historie er beskrevet av Jens Bjørneboe. Jeg leste i 1945/46 “Blant levende lik i Sachsenhausen”, (som 10-åring) siden om jøder i gasskamre, osv.  Hvorfor skal ABB være hinsides vårt krav på informasjon?  En enkel gutt fra Skøyen, middels oppvakt, svært ensporet, ganske viljesterk med evne til gjennomførng.  Men uten trening i våpenbruk, gruppearbeid, sensitivitetstrening, drilling i solidarisk opptreden = selvlært med innslag av banalitet – med de begrensninger det innebærer. ABB er likevel et unikum, et slags fenomen – “enestående” – en Lillelord på avveier?  Psykiaterne har satt opp “båser”, rubrikker, tabeller for det menneskelige sinns variasjoer. Passer du/ABB ikke inn i dette mønsteret så er du et “medisinsk problem”, kanskje en mental “mutasjon”? Det positive ved ABB-saken er at vår faglige erkjennelse, vår viten om det mentale, vår respekt for “rettspsykiatrien” – kan nivelleres til et normalnivå.  Vi trenger ikke lenger å tro på “Keiserens nye klær”. Retten består av to jurister og tre med “sunt folkevett” – de avgjør til slutt.

Jonas G S

Jonas Gahr Støre er en ener, tross/pga medfødt god økonomi - og god skolegang. Han skikker seg svært bra. Han har ikke “gått gradene” i Ap; via AUF, Utøya, diverse verv, Sørmarka, etc.  Men hvor mye av dette hadde Halvard Lange? Mangeårig utenriksminister i AP-regjeringer. Så fjern fra “grasrota” har vel ingen statsråd vært i Norge; opphøyet og respektert av sine tilhengere.  Det ble sagt da John Lyng veltet Einar G-regjeringen i 1963 at HL ventet på en oppfordring fra Høyre om  fortsette som utenriksminister.  Ærlig talt; er JGS lengre unna “folk flest” enn Rune G, Rune B, og de mange “broilerne” som har “gått gradene”, men som ikke har fagbrev, ikke er faglærte, ikke har vært vanlige lønnsmottakere, ikke har praktisk arbeidserfaring for å klare utgifter til livsopphold - som ikke betyr “sommerjobber” - men å ha vært helt avhengig av eget arbeid for å livnære seg? JGS har forvaltet sitt pund svært bra, har lagt ned sine evner i egen utvikling – har viet seg til innsats utover egen vinning og lojalitet til den opprinnelige “klassen “.

Utviklingen tyder på at han kunne/burde ha fått sin habilitet vurdert av nøytral instans.  Det er ikke beløpenes størrelse som avgjør slikt, men den etiske vurderingen og kunnskap om uavhengighet.  Men det må ikke bli slik at fordi “mange” mener han er “svekket” så er han mindre skikket i sitt arbeid. Hvis han og vennen gjensidig har lært av og inspirert hverandre om mulighetene i nord; etter at seilingsleder er blitt isfrie og det skal graves etter oljegull i havbunnen – er det være være positivt til fellesskapets beste.  Vennskap kan også gi positive synergieffekter.

Dagens høring i St var flott, meget underholdende, svært lærerik.  Her kunne de fleste med samfunnsansvar  følge med og lære.  Heretter kan ikke like mange si; “jeg visste ikke”, “jeg tenkte ikke så langt”.  Dagens høring bør  brukes til intern opplæring i alle ledd av offentlig forvaltning.  Anundsens klare, milde og skarpe ledelsee, Skei Grandes spørsmål til sakens kjerne – av inkvisitorisk format - Gahr Støres ro, beherskelse og og klarhet i svarene. Ikke synlig sinne eller “berettiget harme”.  Han “mistet ikke ansikt”.

Støre viste kvaliteter vi skal være svært glade for at han har innarbeidet – i sine møter med så mange ulike partnere og motstandere på verdenspolitikkens ulike scener.  Han inngir stor grad av trygghet og nødvendig kunnskap så langt vi med rimelighet kan forvente av vår viktigste ambassadør.

 

, 

ABB og psykiatrien

ABB blir mer og mer interessant – nærmest gåtefull for mange… Her må det være “mat” for psykiatere, psykologer, sosionomer og andre menneskekjennere for år framover. Billed- og lydopptak MÅ være tilgjengelig for spesielt interesserte; opplæring, utdanning, spesialisering – fagopplysning på bredt plan. Her har Norge – med store menneskelige omkostninger – fått “en gullgruve” til å grave ny kunnskap opp av. ABB har allerede markert seg som et uhyggelig fenomen i nyere sivilisasjonshistorie – han blir registret i oversikter der “rekorder” noteres. Dette kan ikke “bare” arkiveres og gjemmes – ut fra en eller annen regel om “taushetsbelagt”. ABB er allerede “folkeeie” og blir det enda mer i 8 uker til. Han er som et “oljefond” med 5 mill. eiere – og må vel være det?

Noen sier “dette må ikke bli et sirkus” – han må ikke få en talerstol for sitt manifest og utdyping av sine meninger. Og så sier de at det har han IKKE fått. Hva mer av TV-tid og –rom kan en tiltalt forvente. Kan en tiltalt få bedre mulighet til å forklare sin ideologi, sine meninger? Sitt forhold til lov og orden, humanitet, menneskelig medfølelse, begrepet empati, osv? Man “trygler” nærmest om at han skal si “unnskyld til flere enn en døds pårørende og en såret – vil man gjerne “slå opp” en ginst av normal atferd?

Vi har “en verdig ramme” omkring rettsaken, flinke aktører, ABBs minespill detalj-dissekeres - av lek og lærd – hva så? Han forsøkes menneskeliggjort, hans standpunkt og holdninger “normaliseres”, han blir behandlet som “en av oss”, men riktignok “villfaren” inntil det hinsidige.

ABB har fått definere sine fiender, han har en “høyere misjon”, han har drept potensielle forrædere og overløpere. Retten viser interesse for at han setter aldergrense for legitime henrettelser – i et slags håp om et par beklagelser” til? Han gis adang til å utdype sine planer om henrettelse og halshogging av Gro HB.  Hans essekser om flere mord vises nøytral og saklig interesse. ABB har et “kall” fra sin innbilte ”ridderverden” – og det får han  utdype, spre, begrunne og argumentere for – overfor hele vedrens madia-oppmøte – og mulige meningsfeller.

SISTE:  De to siste sakkyndige avkreves nærmere forklaring.  Er sensorene de samme som for den første erklæringen?  Det hadde ikke blitt oppnevnt nye sakkyndige hvis Randi R ikke hadde opponert mot de to første.  Var ikke det en fordel, et gode for både psykiarien som fag og vår alles tillitt til rettsappartet?      ABB er forlengst definert som et særtilfelle:  Er kanskje egentlig ikke – men fordi vi ikke har hatt noe tilsvarende å sammenlikne med?

Rettssak – formalisme og fornuft - erstatninger

Aktor bekrefter at alt det ABB har forklart i retten torsdag og fredag, det er sagt i politiavhør tidligere + noen detaljer til.  Det som skjer og forklares i retten disse dagene, det er tidligere opplyst – og avklart – i politiavhørene og samtalene med de sakkyndige. Intet nytt, rent faktamessig. Et stort antalll fagpersoner bruker nå dagene til å drive denne rettssaken + mange etterlatte og andre pårørende + berørte og engasjerte medborgere. Gjentakelser av de verste påkjenningene. Skyldspørsmålet er avklart; han har tilståt alt.  Forbrytelsens forløp er avklart; hans rute minutt for minutt. Når den enkelte ble drept; minutt for minutt.  Poltiets ferd underveis til Utøya; hvor de var når den enkelte ble skutt; minutt for minutt. ABB gjennomgikk drapsorgien så langt han husket, detalj for detalj – offer for offer.  ALT er klarlagt, det som gjenstår er reaksjonsformen, straffeutmålingen.  HELE saken dreier seg nå om u- eller tilregnelighet. Vi har allerde to sakkyndie vurderinger, de spriker på dette med GRADEN av tilregnelighet – intet annet. Nå har de i fem dager observert, registrert, selv spurt og overhørt andres forhør av ABB.  Ingen sakkyndige har tidligere sett, hørt og visst så mye om en tiltalt – etter så kort tid i retten. Likevel fortsetter saken; for å hjelpe rettspsykiaterne. Dette er allerede de to dyreste rettspsykiatriske uttalelsene i Norges rettshistorie – nå skal så mange holde på så lenge som i ni uker til - for at de fire skal ha grunnlag for sine vurderinger.

HALLLO!  De bør forlengst ha gjort seg opp en klar mening – ellers er de ikke brukbare som rettspsykiatere.  Man kan ikke ekskludere, tilsidesette, ignorere normalt forkevett, sunt bondevett – for å vente i ni uker på en sprikende “faglig” vurdering. De har hatt sin sjanse, deres tid er NÅ:

Har de fem dagene hjulpet de gjenlevende ofrene, de etterlatte og berørte?  Har denne uken brakt løsningen av erstatningsoppgjøret nærmere en løsning - blir opptakene av rettsforhandlingene benyttet arbeidssparende i utregninen av ERSTATNINGS-BELØPET til hver enkelt?  NEPPE; ut fra erfaringer fra tidligere erstatningssaker.  187 bistandsadvokater skal ivareta interessene for sine erstatningsofre. Det er allerede uttalt; søsken får IKKE noen form for økonomisk erstaning.

Ser vi på tidligere erfaringer; hvert enkelt offer må, hver for seg, ved hjelp av sin bistandsadvokat, kjempe mot STATEN, NAV og andre maktsentra for å få noe som helst utbetalt.  Hvert invalidisert offer blir mistrodd, får ikke en levelig erstatning, blir nedvurdert, redusert og etter hvert gjort til en kverulant.  Kfr. erstatningen til “tyskerbarna”,  kfr erstatningen til barn av “reisende”. Og veteraner fra Alta bataljon under Narvik-krigen i april 1940, huleboere i Finnmark den siste krigsvinteren, krigsseilere under fem lange krigsår, FN-veteraner, Nordsjødykkere, osv.                                                                                                                               For de skadde og livsvarig kvestede og – livsvarig lidende – etter Regjerings-bomben og Utøya-massakeren -har Arbeiderpartiet og Staten/NAV et opplagt - og spesieelt - erstatningsansvar, en ROMSLIG kompensasjon. Vil det skje?

Avslutt rettssaken NÅ, få de sakknyndies vurderinger på bordet – avsi dommen – bruk sparte lønns-, honorar, drifts- og andre omkostninger til en anstendig erstatning for OFRENE etter 22/7.11.  Spar oss ALLE for ytterligere påkjenninger pga ABB.