Økonomiske maktmennesker har lenge praktisert ostehøvelen som styringsprinsipp når bevilgninger reduseres: Budsjettet er vedtatt, det nytter ikke å klage, det finnes ikke mer penger - lyder omkvedet. Det virker svært primitivt – og ubarmhjertig – når økonomien bestemmes først og destruerer blindt, i stedet for å vurdere graden av behov. Det er lett å la administrasjonen ta støyten med prioriteringene, men det kan gi svært ulike utslag; enkelte ledere krisemaksimerer og dermed skjønner ”alle” at her må det mer penger til, også politikerne. Svakere etats- og tiltakssjefer bøyer nakken og forsvarer ”rammene vi har fått”. Jeg synes de som bestemmer slipper altfor billig. Snart er Sjeggestad-doktrinen fra asyl-politikken innført overalt; Jo mer korttenkt og strengt, dess mer rettferdig.
Tre eksempler på økonomisk ostehøvelstyring:
Nedlegging av Hjerteklinikken på Aker sykehus.
Et sted der hjerteopererte (som har vært på dødens rand) har fått faglige råd og veiledning om sin tilstand, samt hjelp med trening, kosthold, ernæring, livsførsel – hvordan overleve litt lengre. Avvikles, nedlegges, borte. Forklaring: Ikke LOV-pålagt hjelpetiltak ! ! !
Det er vel slik at mange lovpålagte tjenester, først har vært igjennom forsøk, prøving og erfaring.
Ringbuss 75 på Nordstrand.
Denne bydelen er som mange andre en slags bit i ei bløtkake; med langsgående kommunikasjon til sentrum, ut fra tradisjonell kommunestyring fra den runde kaka i midten: Rådhuset, Byrådet, Bystyret, m fl. Så skal denne spissformede bløtkakebiten klare seg selv; egen bydelsadministrasjon, NAV, helsesentre, eldresentre, butikker, skoler, banker og post. Men innbyggerne har ingen transporttjeneste på tvers, bare inn Rådhuset. Folk på den ene siden av bløtkakebiten kan ikke komme til den andre siden – uten å reise nedom Jernabanetorget. Vi har EN tverrforbindelse, i ytterkanten av bløtkaka, Buss 79 fra Holmlia, via Hauketo, Sæter, Lambertseter, Bøler, osv til Grorud. Men innbyggere på Ljan, i Bekkelagsskråningen, på Ormøya og Ulvøya, langs hele Mosseveien – må innom sentrum for å komme til service-stedene i sin bydelskommune.
Vi har også en ringbuss 75 som har gått noen ganger daglig mellom tre av de fire viktigste lokalsentrene; Kastellet, Sæter, Lambertseter, men IKKE til Holtet, og Karlsrud der NAV nå er plassert. Sammenslåingen av de tre bydelene, Ekeberg, Nordstrand, Lambertseter, førte IKKE til ny eller bedre tverrforbindelser. Ut fra gammel tradisjon har vi tre transportårer fra sentrum til ytterkanten av bydelen; Østfoldbanen med lokaltog, Ekebergbanen og Lambertseterbanen – men INGEN tverrforbindelse mellom disse og til de viktigste sentrene og de offentlige tjenestestedene for befolkningen. Nå skal den tversgående Ringbuss 75 a og b nedlegges. Av økonomiske grunner, en lettvint salderingspost i et redusert driftsbudsjett.
Politihelikopteret
Dette vitale hjelpemiddelet var 22/7 satt på bakken, av økonomiske grunner. En sakkyndig, høyere offiser i Forsvaret har uttalt at helikopter burde vært i lufta snarest mulig etter eksplosjonen i Urtegata. Da hadde man, bokstavelig talt, fått best mulig oversikt over skadeomfang og de verste følgene. Med et operativt politihelikopter ville man også raskt ha vært over Utvika og Utøya. I kaiområdet ville man lett ha registrert båter for transport til og fra Utøya og kunne ha kommunisert med tilstrømmende politifolk om dette.
Med en-to bevæpnede politifolk i helikopteret, kunne man i beste fall ha uskadeliggjort ABB kort tid etter at han ble fraktet over. Man kunne i hvert fall ha forstyrret og avledet ham – og hindret så hurtig økning av dødsofre.
En operativ leder med erfaring fra politihelikopteret har opplyst at de har trent med skarpskytter om bord. Det er også opplyst at (tilstrekkelig?) mannskap øyeblikkelig møtte fram for å betjene nettopp politihelikopteret. De ble avvist. Vårt eneste politihelikopter var altså ”satt på bakken”, av økonomiske grunner – en salderingspost med uhyggelig menneskelige omkostninger. En ostehøvel er et praktisk hjelpemiddel i den enkelte husholdning, men slett ikke brukbart til samfunnsstyring når det gjelder menneskeskjebner.
Først konsekvensanalyse – før valg av område for nedhøvling.