mandag 17. desember 2012

“Bygdedyr” kan være så mangt

En grundig dom. Mangelen på tekniske og biologiske bevis erstattes av nøye og allsidig gjennomgang og analyse av elektroniske meldinger, telefoner og andre utsagn – samt partenes troverdighet. En modig dom; tidligere er vel ingen domfelt så grundig med så få tradisjonelle “bevis”.  Underbyggingen av Øygard-dommen minner om 22. juli-rettens grundige gjennomgang av de psykiatriske rapportene – begge dommene har hevet rettsikkerhet og domstolers troverdighet i Norge.  Og det er blitt kjønnsbalanse i overgrepssaker. Det er også viktig for grundigheten og slutningene i disse sakene at det har vært kvinnelige dommere sentralt. Den noe ensporede, tradisjonelle mannejurist-tenkningen har ikke fått råde grunnen alene.

Øygard fikk et slags “forsprang” i “troverdigheten” da han i starten var den dominerende i alder, makt, troverdighet og nettverk.  Mange knyttet seg da til hans forklaring – da “skypene” ble funnet og avdekket var hans trodverdighet i god sig framover, vanskelig å snu.  Hans nærmeste og tilhengere ble da satt i en lei knipe.  Retten ga ikke etter for denne “overmakten”. Han er avkledd som en dyktig strateg, og tåkelegger, men også med feildisponering av egen trodverdighet.  Det er et spørsmål om han har fått gode juridisk råd i denne saken – den raske anken tyder ikke på det. Defensoratet burde vel også ha tatt innover seg den avslørende skype-dokumentasjonen.

Hvis dommen blir stående, er den også knusende for en ordførers moral og troverdighet.  Det bør være et tankekors for fagfolk som forsker i slike personligheter; blir han en mester i bortforklaringer fordi han er en “flink” og allsidig - og topp som politiker – eller er dette nødvendige personlighetstrekk for å nå fram i politikken?  Få politkeres troverdighet blir så grundig ettergått av - nøytrale og uavhengige – fagfolk.

Dette bør også være en fornyet advarsel til familie og nærmiljø; helt til hun ikke ville gå av bussen for å bli med på “middan”, brukte Øygard moren for å overtale jenta.  Det sier noe allment om oss; ingen mistanke når tilliten er på topp.  Hans reaksjoner viser også noe urgammelt og klassisk annet; den “eldre bukkens” paniske frykt når en yngre beiler har inntatt arenanen. Tromsø-saken viser noe av det samme:  Han sier han trodde de var likverdige seksulpartnere i et kjærlighetsforhold, hun hadde villet ut av dette avhengighetsforholdet i lengre tid. Vladimor Nabokov skrev innsiktsfullt om dette for lenge siden; det er kanskje ikke noen tilfeldighet at filmen “Lolita” (fra 1962) har gått som TV-reprise flere ganger i det siste…

torsdag 13. desember 2012

Martin Kolberg

Lier kommunes forhold til Martin Kolberg skurrer sterkt. En innbygger kan vel ikke beskyldes for trusler når han hevder sin rett til å motanmelde - for å få mer balanse i forholdet ved at begge siders syn blir vurdert likt. En rådmann og en kommuneadvokat er vel ikke først og fremst "saksbehandlere", de er sjefer og beslutningstakere i de fleste saker og noen ganger saksbehandler for høyere instanser. MK har IKKE sjikanert, presset, skjelt ut vanlige saksbehandlere. Han har gått rett til toppene, de to som har sterkest innflytelse på avgjørelser i det saken gjelder; lovligheten, økonomien. Hvis slike henvendelser og klager er ukjent for kommuneledelsen så betyr vel det at de er bortskjemt med at folk ikke klager, at folk flest ikke makter, ikke tør å snakke med rette vedkommende. Når selv en MK kommer til kort, blir framstilt som en slags truende samfunnsfiende - hvilke sjanser har da den vanlige innbygger? En profesjonell og saklig og NØYTRAL administrasjon bør ha lært å heve seg over personlig behov for sinne og fornærmethet og være glad for at pårørende med innsikt vil delta i vurderinger som angår forsvarsløse innbyggere. Kanskje de trenger mer grasrotkontakt, kanskje de kan lære noe av oppegående og nære pårørende. Ledende posisjoner må nødvendigvis meføre noe ubehag, kanskje tilmed urimeligheter - er det ikke derfor de er best kvalifisert og høyest lønnet?

onsdag 12. desember 2012

Martin Kolberg

MKs forhold til ledelsen i Lier kommune skurret kraftig, slik det kan oppfattes av mediaomtalene.  Rådmann og kommuneadvokat klager på holdning og språkbruk – uten at v i vet hva grunnen er.  Kanskje MK er i sin “gode rett”, at han er behersket i forhold til alvoret i saken?  Vi ser jo at ordførere ikke reagerer når de får vite at eldre på deres sykehjem ikke har fått bytte bleie på flere dager, andre steder er maten masseprodusert og lite appetittlig.  Skal vi automatisk dømme MK når vi ser så mange eks. på økonomisk nedprioritering – særlig når pas. koster mer enn gjenomsnittet?  Og:  Er rådmennen berettiget til å gi sin versjon av en sak FORDI media spør?  Er taushetsplikten da opphevet? Er en rådmann saksbehandler? Vel bare i spesielle saker til overordnet folkevalgt behandling – ellers er han adm.sjefen og skal avgjøre i saker saksbehandlere har forberedt.  Er en kommuneadvokat saksbehandler, nei, først og fremst topp sakkyndig i utredningen av spesielle saker – som så rådmannen - og folkevalget enkelte ganger - har siste ord i.

MK har IKKE plaget saksbehandlere, han har IKKE sjikanert og gjort underordnede “utrygge”, engstelige, etc.  Han har, som en opplyst kommuneinnbygger, gått til de to toppene som har avgjørende innflytelse på den aktuelle saken. 

Er det en “trussel” å varsle motklage?  Nei, særlig advokaten må vite; det er vanlig med motklage, motanke, motanmeldelse i saker som “den annen part” oppfatter som viktig.  Det kan vel ikke være en “trussel” å si at noe er feil, ville benytte forliksråd, nøytral politiutredning, en rettsak for å legge fram et annen syn enn den herskende oppfatning.  Kanskje Martin Kolberg, med sin private erfaring og tillærte kunnskap i livets skole hadde noen argumenter, poenger, som en mer “summarisk” kommuneledelse ikke hadde nok innsikt i?

For rådmannen og kommuneadvokaten i Lier er vel MK en medspillert, en som kan øke kunnskapen i en spesiell sak – IKKE en de skal definere som en truende motpart?  De må lære seg å takle språkbruk og mulig opphisselse – saken er vel det viktigste.  Er de ikke også best lønnet for nettopp å takle saker utenom det rent summariske?