Svein Blindheim – den beste i krig og fred

Svein Blindheim var aktiv i krigen mot Tyskland i april 1940.  Han deltok ved Fossum bru Østfold, der flere norske mistet livet.  Han var der vitne til både heltemodig motstand - og svik fra norske offiserer.  Via mange land kom han seg derfra til Skottland og ble med i Kompani Linge.  Han var aktiv under hele krigen og ble sist leder av Mil.org. gruppe 13 i Oslo-området våren 1945.  Han tok krigsskolen etter krigen og ble aktiv i militær etterretning og hemmelige oppdrag mot Sovjet-Unionen.  Først på1950-tallet var han i Finland og trente hemmelige motstansgrupper, osv.  Han ble høyt dekorert for sin krigsinnsats. Med utviklingen innen NATO og Norges tilslutning til USAs atomstrategi, m v, ble han stadig mer tvilende til atomkappløpet utover på 1960-tallet. Han begynte å ytre motforestillinger – og ble hurtig frosset ut av “sine egne”.  Både i Linge-klubben (første formann etter krigen!) og i Militære Samfunn ble det stadig færre som ville snakke med ham, de ble tause når han nærmet seg…Han avsluttet den militære løpebane og studerte historiefag.  Han ble aktiv i kampanjer mot atomvåpen og mot norsk medlemskap i NATO. Svein Blindheim og Olav Rytter ble sentrale og aktive i disse protestbevegelsene og de bidro med tyngde ut fra sine erfaringer fra NATO, FN og sin brede internasjonale innsats. Det var imponerende hvordan de satte “sitt gode navn og rykte” på spill i “det gode selskap” for det de trodde på og engasjerte seg i. Svein Blindheim ble også såpass åpen etter hvert at han fortalte om Stay behind-grupper og ble tiltalt og dømt for denne åpenheten – til tross for at selveste v p etterretningsmajor i Morgenbladet, Chr Christensen, gikk god for ham. I dette viktige motstandsarbeidet lot Svein Blindheim seg ikke skyve i den ene eller andre politiske retningen. Han var 100% lojal og tilitsfull til oss som drev den daglige virksomheten. Ut fra den politiske ulvetiden vi opererte i var både han og Rytter nærmest som politisk naive å regne – en “naivitet” jeg i årene etterpå ofte har registrert hos helstøpte og trygge personligheter. På slutten av 1960-tallet avviklet vi (midlertidig) de gamle kampanjene, fordi AKP-ml filibusterte seg til styrende posisjoner - og det var stor fare for misbruk av ikke-ideologiserte og velmenende mennesker - som Olav Rytter og Svein Blindheim.                                                                                                                      Når jeg kombinerer Svein Blindheims krigsinnsats med hans innsats og forståelse for fredsmekanismene etter krigen – så er han er den beste vi hadde i Norgen under Den 2. verdenwskrig og “Den kalde krigen”. Fenomenalt og imponerende.