Sykdomstegn

Èn dag står det i avisene at hastverkflyttingen av Aker-pasientene til Ahus var årsak til minst tre unødvendige dødsfall. Dagen etter står det at styret ga Bente Mikkelsen sin fulle tillit – etter hennes uttalte ønske om slik tillit.  Dagen etter dette kan vi lese at flyttingen kostet minst 10 menneskeliv – dermed er HELE styret medansvarlige for at de 10 – 10 medmennesker, med sørgende pårørende - ble frarøvet livet for tidlig.

På Ahus er det trangt om plassen, pasienter i korridorere og andre ikke-pasientrom.  På Stensby står moderne sykerom ledige, med fullt kvalifisert personale – også til å pleie alvorlig syke kreftpasienter. Det er utttalt behov for slike plasser.  En visedirektør ved Ahus, Stein Vaaler, sier at det er “en ledergruppes privilegium” IKKE å lytte til slike opplysninger.  Aktiviteten ved Stensby er liten, diagnostiserer Vaaler. Logisk nok fordi han IKKE sender pasienter dit i påvente av annen bruk av Stensby.                                  FORDI han ikke har vært med på å pusse opp Stensby sh for mange millioner - har han ingen skrupler ved IKKE å benytte den ledige kapasiteten for akutt trengende pasienter, inntil videre.                                                                                                                                                    Han – og andre  sykehusledere – skal tvinge helsepersonell til å flytte med når store pasientgrupper evakueres fra sitt vante sykehus til et stort sentralsykehus (fordi det har vært så kostbart å bygge) De ANSATTE blir gjort ansvarlige for pasientdøden, korridorplasseringene, manglende pleie.  Dette er omsorgs-kynisme i praksis. Det er de empati-løse lederes “privilegium” IKKE å lytte – men å bruke døssyke pasienter som “kanonføde” i krigen med det normale helspersonalet.                                                                                                                                      Høye lederlønninger –  pluss ekstra bonus for ubehaget ved “det store lederansvaret” – er f. t. rådende praksis.                                                                                                                                              Et eksempel på det framtidige og samhandlende Helse-Norge?     

Bente Mikkelsen – håp eller mer armod?

Jonas G S er lovende…

Flere trodde vel at Jonas GS IKKE ville klare oppgaven. Men; han er et sjeldent eksempel på at en oppvakt, skolert og god (generell) administrator kan bruke (anvende) sine kunnskaper på flere oppgave-områder. Han har hurtig satt seg bedre inn i sykehus-problemene enn sine forgjengere – og han har luftet tanker som virker jordnære og realistiske. Det har resultert i at Bente M har «skjønt tegningen» og har innrømmet noen feilvurderinger. Er hun reelt innstilt på endringer i egen innsikt og forståelse - eller er det bare taktisk og rasjonell tilpasning til realitetene?

Det bør være en grunnleggende viten/kunnskap hos alle som driver med omorganisering at OMSTILLING er avhengig av at mellomledere (og flest mulig andre) er trygge på sin stilling/posisjon/lønn. Er dette usikkert/uklart/må søke på nytt, etc – så er organisasjonen lammet under hele prosessen og svært lite produktiv – og da er det helt nødvendig med STORE ekstrabevilgninger – delvis uten nytteverd.                    Bente M sier hun «tar ansvar» - egentlig er det bare statsministeren som har lov til å fortsette i en regjering som «tar ansvar». Han har lov/plikt til å forvente av sine medarbeidere; statsråder/departementsråder/eksp.sjefer, (politi)direktører, osv - at de er selvstendige nok til å definere, skjønne, oppfatte sine plikter - og kunne effektuere sine sentrale stillingsfunksjoner.                                                                                                                       Hvordan skal landet ellers kunne styres på en normal måte?

Bortkastet Nobelpris

Feil tid for denne tildelingen – sløsing med muligheter

INGEN kan bli forbannet på Torbjørn Jagland, dette eiegode menneske.  En krysning av Trygve Bratteli og Jan Egeland, med en desj av Martin Kolberg – og drag fra Abraham L i sin apparisjon.  Men det må være lov å bli tvilende irritert.  Etter 50-60 år, begrunner TJ at EU skal ha en fredspris i ÅR. Vel og bra, kanksje - som en forsinket mening.  Flere har uttalt at det er gode grunner for det – men også at det er grundig malplassert og helt feil vurdert. Og han får følge av Geir Lundestad, verdensborgeren med oversikt over det aller meste i verden, særlig USA – men som likevel presterer å si noe sånt som om at fredsinnsats “siste året” betyr ikke noe når det gjelder Alfred Nobels testamente – i sin streben etter å ha EU på topp i fredspris-sammenheng.  Da blir man tvilende til de “gamle guders” evne til å respondere. HVERT ÅR har det selvsagt vært MANGE alternative kandidater tiL Nobels FREDSPRIS.  I år kunne den ha støttet og hjulpet en kandidat fra Hvite-Russland, fra Mexico, fra Rom-folket, osv – enkeltpersoner og skjebner som blir ofret for en “forsømt” EU-pris – malplassert og bortkastet som fredsskapende mulighet  

Og: En (alvorlig?) brist i karakteren?  Er det forenlig med lojalitet og “samhandling” å benyrte et medlems sykefravær til et kupp-vedtak? Som kunne ha reddet Nobelkomiteens intregitet og rykte?