Frihet til sannhet om 22/7

Grunnlag nå for maks åpenhet - Publisert 11. november 2011 i agsavisen Mine meninger

Jens S uttalte at han var ansvarlig for alt. Noen tolket det positivt at topplederen uttalte seg slik, andre at; kritiserer noen justisministeren så kritiser de også meg/regjeringen. Nå er den pronblemstillingen borte.   Om det er kløktig politikk eller tilfeldigheter; Maktapparatet har nå et sjeldent gunstig utgangspunkt: Justisministeren er borte, politidirektøren er skiftet ut, politimesteren er klar for pensjonering. Den nye politidirektøren har ikke gjort store bommereter - det er optimal adgang til fri utveksling av informasjon, avsløringer og konklusjoner - uten at "noen må gå", tape ansikt, leve resten av livet som i skam som "skyldig". Det er riktig ikke å jakte på"syndedukker", viktig ikke å stemple enkeltpersoner som "skyldig". Alle gjorde så "godt de kunne"- det var bare ikke godt nok...                                              Vi må kreve og forutsette mer kunnskap, større kreativitet, personlig mot og lett adgang til konkrete tiltak og beslutninger. Men: Hensynet til den enkelte må ikke hindre vurdering av den enkelte situasjon; hvem gjorde hva? Spør vi ikke, så blir vi stående på samme sted.                                                                        Oberst Eriksen på Oscarsborg visste 8. april 1940 hva instruksen betydde, hva som ble ventet av ham, da slagskipet natten til 9. seg innover med over 2.000 fiender ombord. Vi har lest om "trefninger" på Fornebu om morgenen 9. april, men vi vet ikke hvem som hadde kommandoen, hvorfor landingen av tyske fallskjermstropper ikke ble hindret. Manglende instruks? Tafatt leder? Nazisympatisk sjef? Det er ikke avklart (?) fordi man ikke vil etterforske, ikke stille noen til ansvar. "Alle" vet at et par utrangerte lastebiler på de nye rullebanene på Fornebu ville ha hindret/utsatt landing av tyske soldater - og dermed okkupasjonen av Oslo og Norge.                                                                                                                                   De ansvarlige vet at normalt rask reaksjon på at ABB i bil var på vei til Sollihøgda kunne stoppes. "Alle" vet, at en person skjøt ned for fote på Utøya og burde avledes/stoppes snarest mulig, osv, osv. Man må starte der, i virkeligheten - ikke "hoppe over" årsak og virkning - IKKE "beskytte" noen for at de kan bli for utsatt for ubehagelige spørsmål. Eksempel: Hvorfor sier stabssjefen i politiet at politihelikopteret IKKE var egnet, ikke riktig utstyrt, når folk som benytter det i sin tjeneste sier at det er brukt i flere "skarpe oppdrag" og kunne gjort nytte for seg 22/7? Hvorfor for sier "sjefer" at helikopteret ikke var disponibelt/kunne brukes når mannskap møtte fram og var klar til innsats? (Når får de anerkjennelse for sitt personlige mot?)              Dette smaker av at vi ikke har noen "oberst Eriksen", mens vi har for mange av dem som "dagen etter" vil sende ut ordre om mobilisering pr. post...

Ny høstjakt?

Knut S som ansvarlig?

Publisert 9. november 2011 i Dagsavsien Mine meninger 

Det er enkelt å gå på toppene for å klage, særlig for ærgjerrige politikere, men også for andre som representerer "folket". Rollefordelingen i samfunnets maktstruktur - og den enkeltes ansvar - blir iblant lett hoppet over. En statsråd med det ytterste ansvar for "alle sine" kan ikke lett protestere og "skylde på" underordnede - men andre kan vel bidra? Knut Storberget kan IKKE være ansvarlig for:                                * At vaktene som så ABB plassere bombebilen ikke varslet til "rette vedkommmende", og at rette vedkommende ikke reagerte fornuftig?                                                                                                     * At den såkalte riksalarmen kom tragisk sent, at St. og andre statsinstitusjoner ikke ble bevoktet øyeblikkelig, osv.                                                                                                                                   * At politihelikopteret IKKE var i beredskap - at det ikke kom i lufta - selv når tilstrekkelig mannskap møtte opp?                                                                                                                                                     * At en stabsjef for politiet (og andre?) IKKE skjønte - eller har skjønt - at dette helikopteret kunne benyttes på Utøya; utstyrt med en skarpskytter kunne det brukes til å avlede/nøytralisere/"ta ut" ABB på et tidlig tidspunkt. Det kunne brukes til å rekognosere og kartlegge situasjonen, bl a lokalisere båter som beredskapstroppen kunne benytte - fra nærmeste brygge; Utvika.                                                              * At politi som rykket ut fra Ø. Buskerud pol.distrikt ikke hadde skarpskyttergevær til bruk mot ABB fra Utvika, at de ikke kunne stille båter til transport for beredskapstroppen da denne kom.                                * At troppen brukte dødelig kostbar tid til å finne en "tryggere" angrepshavn, at denne troppen med antatt topptrente folk klumpet seg i en for liten gummibåt, framfor å spre seg på noen hurtige båter for å omringe ABB snarest mulig og fra flere kanter.                                                                                                     * At de ikke hadde et par skarpskyttere som øyeblikkelig fant en standplass på vei ned til Utvika for å se på hva de kunne observere og gjøre med ABB ute på øya? Et par skudd i hans nærhet kunne fått ham på andre tanker enn å fortsette nedskytingen av vergeløse.                                                                                 Det er skremmende mange forsømmelser og unnlatelser i denne saken - med dødelig utgang for altfor mange.                                                                                                                                     Situasjoner som I DAG må forventes IKKE å kunne gjenta seg - fordi det allerede er gjort vedtak og besluttet tiltak som forebygger at noe tilsvarende kan utvikle seg - med ordensmakten og forsvaret som tilskuere… Eller?

Avklaring om politihelikopter til Utøya

 

Unnlatelse ofte det verste -                                                                                                          Publisert 10. september 2011 i Dagsavisens Mine meninger

Med krav om færrest mulig drepte på Utøya, er det avklarende å leste reportasjen i Aftenposten 1.9. om "Politihelikopteret sto rykkeklart". Der gjenopprettes tryggheten og tilliten til at politet er beredt til å beskytte liv og eiendom i farlige situasjoner, noe som er - og skal være - en selvfølge. I to situasjoner er det tatt beslutninger med skjebnesvangre konsekvenser:                                                                             Da en/noen besluttet IKKE å dra til Utøya fra Utvika, men besluttet å bruke tid på å finne et annet sted som utgangspunkt for overfarten. Man visset at en/flere skjøt på forsvarsløse mennesker ute på øya - det hastet med avledning og uskadeliggjøring. Og:                                                                                                   Da en/noen ga beskjed til det frivillig frammøtte mannskapet på politihelikopteret om å vente/dra hjem.

Det er nevnt at man måtte vente fordi det ikke var avklart noe oppdrag for helikopteret - om man hadde bruk for det.  Men realistisk fornuft tilsier at med et slikt hjelpemiddel MÅTTE dette i lufta fortest mulig for å avklare og få oversikt over hvilken innsats som trengtes.

Vi vet - og har vel visst hele tiden - at det gjaldt å avlede, hindre, stoppe skytingen fra ABB på øya. Et helikopter i lufta og flere båter med politi fra Utvika ville - høyst sannsynlig - hindret noen av skuddsalvene som metodisk drepte og skadet unge mennesker med mer enn ett i minuttet.

Årsakene til at dette fikk skje må IKKE bli bortforklart; IKKE få "koke bort i kålen".

I Åsta-togulykken med hjerteskjærende scener og personlige tragedier vi neppe kan forestille oss (også hos redningsfolkene), ble INGEN gjort ansvarlig - til tross for svært primitive og ufullstendige sikkerhetsrutiner.

Det er ikke noe stort poeng i "å henge noen", men erkjenner man ikke svikt og mangler - så vil noe liknede skje igjen - uten at lærdom er høstet og brakt videre. At ansvarlige ved slike uhell gjentar og gjentar; "dette skulle ikke ha skjedd"- er IKKE særlig trygghetsskapende.

Har man vurdert sikkerhet og vedtatt at det skal være et politihelikopter i beredskap til enhver tid - så kan man ikke bruke "ostehøvel" på bevilgningene når det gjelder prioriteringer. Det gjelder den trygge sikkerheten som følger med et operativt politiohelikopter (+ ett i reserve !) - slik det må gjelde diagnostisering og behandling av kreftesyke i Norge.

En tragedie - med vonde virkninger

UTØYA 22.7.11 - Publisert 13. august 2011 i Dagsavisen Mine meninger

Vi har fått vite mye omkring det som hendte.
Drapsmannens bevegelser og rute er kartlagt; hvor han var til enhver tid.
Statsministeren og kommisjonslederen har uttalt at ALT skal "på bordet".
Vi har lest at det hele tok 72 minutter.
Han drepte FLERE enn ett menneske i minuttet.
Vi vet dermed at hvert minutt talte når det gjaldt å avlede, hindre, stoppe massemorderen.
Vi har hørt om beredskapen og hva som skjedde, blant annet at polititropper PASSERTE Utvika for å starte fra et annet sted.
Vi vet at politiet/myndigheter kunne rekvirere ALLE båtene i Utvika for å starte offensiven derfra.
Osv.
Det hendte mye, noe skjedde fort, alvoret var klart for noen, ikke for alle, osv.
Det var tvingende nødvendig å stoppe massemorderen så raskt som mulig. Et helikopter med en-to skarpskyttere kunne ha vært på Utøya i løpet av 10-12-15(?) minutter. Dette MÅ bli beredskapkravet fra nå av: Et helikopter i Oslo, på Rygge, Gardermoen - og på andre knutesenta i Norge - som er opptanket og beredskapsklart.
Mannskap må være drillet og forberedt; ikke en hel tropp, men to-tre erfarne personer - klare til å satse, som kan improvisere - og ofre, om nødvendig.
Det virket uforståelig at norsk POLITI tenker så MYE egen sikkerhet at man velger en atkomst til Utøya som betyr mange minutters omvei. Det er gjentatt flere ganger at tiltalebeslutningen skal inneholde navnet på hvert enkelt offer. Det vil være mulig å oppgi ca tidspunkt for hvertt enkelt drap. Det betyr igjen at man kan telle ofre utfra drapsøyeblikkene. DETTE bllir det sentrale og VONDE omkring massakeren på Utøya. Hva kunne ha vært gjort for å hindre? Hvorfor ble det ikke gjort? God krisehjelp er NÅ nødvendig for pårørende, men også for beslutningstakere.

Oslo tingrett - litt "over stokk og sten"?

 

Publisert 17. april 2012 i Dagsavisens Nye Meninger 

Retten virker troverdig og dyktig, aktoratet og forsvarere likeså:  Likevel; er kvalitetssikringen god nok?

Dag 2 begynte med at en meddommer måtte "vike sete" grunnet inhabilitet.

Hva har retten i reserve? Det er uklart hvor mange reserver det er blant lekdommerne - og er det noen juristreserve?

Dette er ikke en banal straffesak over et par dager, en uke - eller over en tre ukers periode. 10 uker er langvarig og tilpasset aktørenes tidsrammer og andre gjøremål, og koster antatt 2 mill. hver dag. Hadde vel vært sikrere om retten i dag hadde utsatt saken en dag og tatt alt omigjen i morgen, med minst tre reserver for lekdommerne som må følge saken og minst en juristdommer med samme plikter. Nå har vi fått inntrykk av at rettesforhandlingene fortsetter uten reserver med plikt til å følge rettsforhandlngene. Er dette faglig forsvarlig og riktig bruk av menneskelige, økonomiske og tidsmessige ressurser?  Hvis det er nok med at bare en av fem dommere - i løpet av 10 uker - må fratre, vike sete?

Bra! UpassendeVis kommentarer

ABB: Har han lurt psykiatrien? “

 

Publisert 23. april 2012 i Nye M4ninger, Dagsavisen

Det gjorde Sverre Riisnæs i landsvikoppgjøret - og visstnok Albert Speer i Nürnberg-prosessen, men ABB i Norge - i 2012?

ABB blir mer og mer interessant – nærmest gåtefull for mange… Her må det være “mat” for psykiatere, psykologer, sosionomer og andre menneskekjennere for år framover. Billed- og lydopptak MÅ være tilgjengelig for spesielt interesserte; opplæring, utdanning, spesialisering – fagopplysning på bredt plan. Her har Norge – med store menneskelige omkostninger – fått “en gullgruve” til å grave i ny kunnskap opp av. ABB har allerede markert seg som et uhyggelig fenomen i nyere sivilisasjonshistorie – han blir registret i oversikter der “rekorder” noteres. Dette kan ikke “bare” arkiveres og gjemmes – ut fra en eller annen regel om “taushetsbelagt”. ABB er allerede “folkeeie” og blir det enda mer i 8 uker til. Han er som et “oljefond” med 5 mill. eiere – og må vel være det?

Noen sier “dette må ikke bli et sirkus” – han må ikke få en talerstol for sitt manifest og utdyping av sine meninger. Og så sier de at det har han IKKE fått. Hva mer av TV-tid- og -rom kan en tiltalt forvente. Kan en tiltalt få bedre mulighet til å forklare sin ideologi, sine meninger? Sitt forhold til lov og orden, humanitet, menneskelig medfølelse, begrepet empati, osv? Man “trygler”nærmest om at han skal si “unnskyld til flere enn en døds pårørende og en såret – vil man gjerne “slå opp” en ginst av normal atferd?

Vi har “en verdig ramme” omkring retts-saken, flinke aktører, ABBs minespill detalj-dissekeres - av lek og lærd – hva så? Han forsøkes menneskeliggjort, hans standpunkt og holdninger “normaliseres”,han blir behandlet som “en av oss”, men riktignok “villfaren” inntil det hinsidige.

ABB har fått definere sine fiender, han har en “høyere misjon”, han har drept potensielle forrædere og overløpere. Retten viser interesse for at han setter aldergrense for legitime henrettelser –i et slags håp om et par beklagelser” til? Han gis adang til å utdype sine planer om henrettelse og halshogging av Gro HB. Hans essekser om flere mord vises nøytral og saklig interesse. ABB har et“kall” fra sin innbilte ”ridderverden” – og det får han utdype, spre, begrunne og argumentere for – overfor hele vedrens madia-oppmøte – og mulige meningsfeller.

SISTE: De to siste sakkyndige avkreves nærmere forklaring. Er sensorene de samme som for den første erklæringen? Det hadde ikke blitt oppnevnt nye sakkyndige hvis Randi R ikke hadde opponert mot de to første. Var ikke det en fordel, et gode for både psykiarien som fag og vår alles tillitt til rettsappartet? ABB er forlengst definert som et særtilfelle: Er kanskje egentlig ikke det – men fordi vi ikke har hatt noe tilsvarende å sammenlikne med? Om de ikke kan SE og HØRE, så er det vel tester som kan

ABB og psykiatrien

ABB blir mer og mer interessant – nærmest gåtefull for mange… Her må det være “mat” for psykiatere, psykologer, sosionomer og andre menneskekjennere for år framover. Billed- og lydopptak MÅ være tilgjengelig for spesielt interesserte; opplæring, utdanning, spesialisering – fagopplysning på bredt plan. Her har Norge – med store menneskelige omkostninger – fått “en gullgruve” til å grave ny kunnskap opp av. ABB har allerede markert seg som et uhyggelig fenomen i nyere sivilisasjonshistorie – han blir registret i oversikter der “rekorder” noteres. Dette kan ikke “bare” arkiveres og gjemmes – ut fra en eller annen regel om “taushetsbelagt”. ABB er allerede “folkeeie” og blir det enda mer i 8 uker til. Han er som et “oljefond” med 5 mill. eiere – og må vel være det?

Noen sier “dette må ikke bli et sirkus” – han må ikke få en talerstol for sitt manifest og utdyping av sine meninger. Og så sier de at det har han IKKE fått. Hva mer av TV-tid og –rom kan en tiltalt forvente. Kan en tiltalt få bedre mulighet til å forklare sin ideologi, sine meninger? Sitt forhold til lov og orden, humanitet, menneskelig medfølelse, begrepet empati, osv? Man “trygler”nærmest om at han skal si “unnskyld til flere enn en døds pårørende og en såret – vil man gjerne “slå opp” en ginst av normal atferd?

Vi har “en verdig ramme” omkring rettsaken, flinke aktører, ABBs minespill detalj-dissekeres - av lek og lærd – hva så? Han forsøkes menneskeliggjort, hans standpunkt og holdninger “normaliseres”,han blir behandlet som “en av oss”, men riktignok “villfaren” inntil det hinsidige.

ABB har fått definere sine fiender, han har en “høyere misjon”, han har drept potensielle forrædere og overløpere. Retten viser interesse for at han setter aldergrense for legitime henrettelser –i et slags håp om et par beklagelser” til? Han gis adang til å utdype sine planer om henrettelse og halshogging av Gro HB. Hans essekser om flere mord vises nøytral og saklig interesse. ABB har et“kall” fra sin innbilte ”ridderverden” – og det får han utdype, spre, begrunne og argumentere for – overfor hele vedrens madia-oppmøte – og mulige meningsfeller.

SISTE: De to siste sakkyndige avkreves nærmere forklaring. Er sensorene de samme som for den første erklæringen? Det hadde ikke blitt oppnevnt nye sakkyndige hvis Randi R ikke hadde opponert mot de to første. Var ikke det en fordel, et gode for både psykiarien som fag og vår alles tillitt til rettsappartet? ABB er forlengst definert som et særtilfelle: Er kanskje ikke det – men vi ikke har hatt noe tilsvarende å sammenlikne med?

Bra! UpassendeVis kommentarer

Ofrene - ikke ABB

Publisert 17. april 2012 i Dagsavisen Nye Meninger

100 mill. til rettssaken - hvor mye til ofrene?

Obdusentene har forlengst advart mot sterke vitneprov og beskrivelser i retten: Stedet den enkelte ble skutt, klokkeslettet da skuddene falt, treffpunkter på kroppen, dødelig eller dobbeltsksudd - kort eller lang lidelse, osv. Beskrivelser som i seg selv vil være en uhyggelig og sterk påkjenning og (kanskje) gi varig påkjenning. Samtidig, eller i andre vitneprov; hvor var politiet da de drepende skuddene falt, når kom de til hjelp, hva gjorde de for å avbryte drapsorgien, stoppe ugjerningsmannen? Hva sviktet i informasjon, varsling, ressurser på stedet; helikopteret?, båter til overfart?, hindringere for raskest mulig innsatts? - uskadeliggjøring av ABB?

Avslutt saken - tenk erstatning til ofrene !

fredag 20. april 2012

Rettssak – formalisme og fornuft - erstatninger

Publisert 20. april 2012 i Nye Meninger, Dagsavisen

Aktor bekrefter at alt det ABB har forklart i retten torsdag og fredag, det er tidligere opplyst – og avklart – i politiavhørene og samtalene med de sakkyndige. Intet nytt, rent faktamessig. Et stort antalll fagpersoner bruker nå dagene til denne rettssaken + mange etterlatte og andre pårørende + berørte og engasjerte medborgere. Gjentakelser av de verste påkjenningene. Skyldspørsmålet er avklart; han har tilståt alt. Forbrytelsens forløp er avklart; hans rute minutt for minutt. Når den enkelte ble drept; minutt for minutt. Poltiets ferd underveis til Utøya; hvor de var når den enkelte ble skutt; nøyaktige klokkeslett. ABB gjennomgikk drapsorgien så langt han husket, detalj for detalj – offer for offer. ALT er klarlagt.  Det som gjenstår er reaksjonsformen, straffeutmålingen. HELE saken dreier seg nå om u- eller til-regnelighet. Vi har allerde to sakkyndie vurderinger, de spriker på dette med GRADEN av tilregnelighet – intet annet. Nå har de i fem dager observert, registrert, selv spurt og overhørt andres forhør av ABB. Ingen sakkyndige har tidligere sett, hørt og visst så mye om en tiltalt – etter så kort tid i retten. Likevel fortsetter saken; for å hjelpe rettspsykiaterne. Dette er allerede de to dyreste rettspsykiatriske uttalelsene i Norges rettshistorie – nå skal så mange holde på så lenge som i ni uker til - for at de fire skal ha grunnlag for sine vurderinger.

HALLLO! De bør forlengst ha gjort seg opp en klar mening – ellers er de ikke brukbare som rettspsykiatere. Man kan ikke ekskludere, tilsidesette, ignorere normalt forkevett, sunt bondevett – for å vente i ni uker på en sprikende “faglig” vurdering. De har hatt sin sjanse, deres tid er NÅ:

Har de fem dagene hjulpet de gjenlevende ofrene, de etterlatte og berørte? Har denne uken brakt løsningen av erstatningsoppgjøret nærmere en løsning - blir opptakene av rettsforhandlingene benyttet arbeidssparende i utregninen av ERSTATNINGS-BELØPET til hver enkelt? NEPPE; ut fra erfaringer fra tidligere erstatningssaker. 187 bistandsadvokater skal ivareta interessene for sine erstatningsofre. Det er allerede uttalt; søsken får IKKE noen form for økonomisk erstaning.

Ser vi på tidligere erfaringer; hvert enkelt offer må, hver for seg, ved hjelp av sin bistandsadvokat, kjempe mot STATEN, NAV og andre maktsentra for å få noe som helst utbetalt. Hvert invalidisert offer blir mistrodd, får ikke en levelig erstatning, blir nedvurdert, redusert og etter hvert gjort til en kverulant. Kfr. erstatningen til “tyskerbarna”, kfr erstatningen til barn av “reisende”. Og veteraner fra Alta bataljon under Narvik-krigen i april 1940, huleboere i Finnmark den siste krigsvinteren, krigsseilere under fem lange krigsår, FN-veteraner, Nordsjødykkere, osv. For de skadde og livsvarig kvestede og – livsvarig lidende – etter Regjerings-bomben og Utøya-massakeren - har Arbeiderpartiet og Staten/NAV et opplagt - og spesieelt - erstatningsansvar, en ROMSLIG kompensasjon er nødvendig. Vil det skje?

Avslutt rettssaken NÅ, få de sakknyndies vurderinger på bordet – avsi dommen; bruk sparte lønns-,honorar-, drifts- og andre omkostninger til en anstendig erstatning for OFRENE.

Bra! (1)UpassendeVis kommentarer

Hvor hvar POLITIET?

 

Publisert 5. mai 2012 i Dagsavisen – Mine Meninger

Killengreen fikk presentere de døde fra R-kvartalet. Var det etisk passende?

Den vonde, uløste knuten i 22/7-saken er fortsatt politiets rolle. Vi hørte en ny politidirektør som først "forklarte" at skyt-instruksen IKKE gjaldt ved Utøya. Og flere fra P-ledelsen "slo fast" at politiet ikke kunne klandres; de gjorde “så godt de kunne". Det er et omkved i slike situasjoner, men; hvem har ansvar når "så godt vi/de kunne” - IKKE var/er godt nok? Vi hørte stabssjefens selsomme forklaringer inntil han "ble tatt av lufta" og Kråby og Hatlo overtok infoen utad. Vi hørte Politiets leder for interngransking "opplyste" og svarte "goddag mann økseskaft" ut til det helt pinlige. Vi har sett omtalt at pressen/media IKKE får kontakt med og info fra ansvarlige politikilder.

Politidirektøren skiftet stilling 1. juni, til et embete som øverst ansvarlig for det meste. Hun ble spurt om vurdering omkring at overvåkingskameraene i R-kvartalet burde ha gått direkte til politiet. Hennes svar viste at dette var en problemstilling nokså fjern fra hennes tanker omkring sikkerhet. Vi må tro hun hadde et sentralt ansvar i vurderingen omkring politi-helikopteret; dette var det eneste i sitt slag, opprettet for viktige formål - visstnok vedtatt "satt på bakken" av økonomiske grunner. Av politidirektøren, justisministeren, politimesteren??? Ingelin Killengreen ble IKKE spurt om dette under sitt vitemål i Oslo tingrett - en klar forsømmelse/unnlatelse. Særlig etter at føreren av Utøy-fergen like før hadde uttrykt sin fortvilelse over at det ikke kom helikoptere i lufta og blålys omkring fjorden mens dramaet pågikk. ALLE har vel nå fått med seg at de metodiske myrderiene pågikk mens politiet somlet; flyktet fra Utvika, ventet på en gummibåt som havarerte, brukte laaang tid på overfarten til Utøya. ABBs tidsbruk; når skytingen pågikk, når hver enkelt ble henrettet/myrdet – hvor befant politiet seg på tidspunktet for hver henrettelse?

MÅ oppklaring, erkjennelse av ansvar, osv - vente på 22. juli-kommisjonen? Kan intet avklares, "ryddes opp i" underveis? Er PR-konsulenter hyret inn for å bagatellisere og bortforklare ansvarsforhold enda en gang? Hvor er vi da med hensyn til Helse, Miljø og Sikkerhet ved neste samfunnskatastrofe?

Om å ta Utøya tilbake

AUFs Utøya er et nasjonalt minnested, det berører oss alle.  Vi har ansvar for hva som videre skjer med øya.  Vi mange har alle rett til å mene om dette. “Å ta øya tilbake” var rett ord i rett tid og situasjon – tidsriktig kontekst. Det var et lettfattelig slogan for kampviljen – for rettferdighet og seier over ondskapen. Spørsmålet er hva man legger i “å ta tilbake”. Det kan ha flere varianter.

Utøya er en slagmark.  Det har/får sterkere minner enn Trandum, Akershus med sitt symboltunge rettertsed, Griniskogen, Falstadskogen, m fl.  Utøya er et blodstenket minnested, 77 døde og forblødde der.  De ytre spor er fjernet - ofrenes blod er der.  Det er forståellig at noen reagerer ved tanken på at her skal man – etter kort tid – ha leire for ubekymret ungdom som bruker minnesteder og retterstedene til dagligdagse og trivielle aktiviteter.  Indianere har sine hellige steder, mange naturfolk og gamle religioner har det.  Vi bruker  f eks Sofienbergparken til så ymse, men der er også et hjørne med gamle, jødiske graver.  Mange i vår tid besøker kirkegårder og finner ro og plass til å minnes og meditasjon.

Utøya kan bli – og bør være både og.  Man lager en “minnesti” av drapsveien.  Med markeringer ved retterstedene for de falne;  Ved kafèbygget, ved skråningen på Kjærlighetsstien, ved Pumpehuset, ved Stoltenberget, ved Bolsjevika, m fl.  Her kan det anlegges passende beplantning, evt. inngjerding, minneplater med navn, beskrivelser av det som skjedde. Dette kan være fredede steder, tilrettelagt for minner og kontemplasjon – et gravsted å gå til.

Enten eller er så drastisk.  Å ha hele øya som minnested bare for tilreisende virker fjernt og fremmed-gjørende.  Øya må kunne brukes, benyttes stort sett som før – samtidig som den har markerte områder for å minnes det som har skjedd og respekt for de unge døde.