ABB og psykiatrien

ABB blir mer og mer interessant – nærmest gåtefull for mange… Her må det være “mat” for psykiatere, psykologer, sosionomer og andre menneskekjennere for år framover. Billed- og lydopptak MÅ være tilgjengelig for spesielt interesserte; opplæring, utdanning, spesialisering – fagopplysning på bredt plan. Her har Norge – med store menneskelige omkostninger – fått “en gullgruve” til å grave ny kunnskap opp av. ABB har allerede markert seg som et uhyggelig fenomen i nyere sivilisasjonshistorie – han blir registret i oversikter der “rekorder” noteres. Dette kan ikke “bare” arkiveres og gjemmes – ut fra en eller annen regel om “taushetsbelagt”. ABB er allerede “folkeeie” og blir det enda mer i 8 uker til. Han er som et “oljefond” med 5 mill. eiere – og må vel være det?

Noen sier “dette må ikke bli et sirkus” – han må ikke få en talerstol for sitt manifest og utdyping av sine meninger. Og så sier de at det har han IKKE fått. Hva mer av TV-tid og –rom kan en tiltalt forvente. Kan en tiltalt få bedre mulighet til å forklare sin ideologi, sine meninger? Sitt forhold til lov og orden, humanitet, menneskelig medfølelse, begrepet empati, osv? Man “trygler” nærmest om at han skal si “unnskyld til flere enn en døds pårørende og en såret – vil man gjerne “slå opp” en ginst av normal atferd?

Vi har “en verdig ramme” omkring rettsaken, flinke aktører, ABBs minespill detalj-dissekeres - av lek og lærd – hva så? Han forsøkes menneskeliggjort, hans standpunkt og holdninger “normaliseres”, han blir behandlet som “en av oss”, men riktignok “villfaren” inntil det hinsidige.

ABB har fått definere sine fiender, han har en “høyere misjon”, han har drept potensielle forrædere og overløpere. Retten viser interesse for at han setter aldergrense for legitime henrettelser – i et slags håp om et par beklagelser” til? Han gis adang til å utdype sine planer om henrettelse og halshogging av Gro HB.  Hans essekser om flere mord vises nøytral og saklig interesse. ABB har et “kall” fra sin innbilte ”ridderverden” – og det får han  utdype, spre, begrunne og argumentere for – overfor hele vedrens madia-oppmøte – og mulige meningsfeller.

SISTE:  De to siste sakkyndige avkreves nærmere forklaring.  Er sensorene de samme som for den første erklæringen?  Det hadde ikke blitt oppnevnt nye sakkyndige hvis Randi R ikke hadde opponert mot de to første.  Var ikke det en fordel, et gode for både psykiarien som fag og vår alles tillitt til rettsappartet?      ABB er forlengst definert som et særtilfelle:  Er kanskje egentlig ikke – men fordi vi ikke har hatt noe tilsvarende å sammenlikne med?

Rettssak – formalisme og fornuft - erstatninger

Aktor bekrefter at alt det ABB har forklart i retten torsdag og fredag, det er sagt i politiavhør tidligere + noen detaljer til.  Det som skjer og forklares i retten disse dagene, det er tidligere opplyst – og avklart – i politiavhørene og samtalene med de sakkyndige. Intet nytt, rent faktamessig. Et stort antalll fagpersoner bruker nå dagene til å drive denne rettssaken + mange etterlatte og andre pårørende + berørte og engasjerte medborgere. Gjentakelser av de verste påkjenningene. Skyldspørsmålet er avklart; han har tilståt alt.  Forbrytelsens forløp er avklart; hans rute minutt for minutt. Når den enkelte ble drept; minutt for minutt.  Poltiets ferd underveis til Utøya; hvor de var når den enkelte ble skutt; minutt for minutt. ABB gjennomgikk drapsorgien så langt han husket, detalj for detalj – offer for offer.  ALT er klarlagt, det som gjenstår er reaksjonsformen, straffeutmålingen.  HELE saken dreier seg nå om u- eller tilregnelighet. Vi har allerde to sakkyndie vurderinger, de spriker på dette med GRADEN av tilregnelighet – intet annet. Nå har de i fem dager observert, registrert, selv spurt og overhørt andres forhør av ABB.  Ingen sakkyndige har tidligere sett, hørt og visst så mye om en tiltalt – etter så kort tid i retten. Likevel fortsetter saken; for å hjelpe rettspsykiaterne. Dette er allerede de to dyreste rettspsykiatriske uttalelsene i Norges rettshistorie – nå skal så mange holde på så lenge som i ni uker til - for at de fire skal ha grunnlag for sine vurderinger.

HALLLO!  De bør forlengst ha gjort seg opp en klar mening – ellers er de ikke brukbare som rettspsykiatere.  Man kan ikke ekskludere, tilsidesette, ignorere normalt forkevett, sunt bondevett – for å vente i ni uker på en sprikende “faglig” vurdering. De har hatt sin sjanse, deres tid er NÅ:

Har de fem dagene hjulpet de gjenlevende ofrene, de etterlatte og berørte?  Har denne uken brakt løsningen av erstatningsoppgjøret nærmere en løsning - blir opptakene av rettsforhandlingene benyttet arbeidssparende i utregninen av ERSTATNINGS-BELØPET til hver enkelt?  NEPPE; ut fra erfaringer fra tidligere erstatningssaker.  187 bistandsadvokater skal ivareta interessene for sine erstatningsofre. Det er allerede uttalt; søsken får IKKE noen form for økonomisk erstaning.

Ser vi på tidligere erfaringer; hvert enkelt offer må, hver for seg, ved hjelp av sin bistandsadvokat, kjempe mot STATEN, NAV og andre maktsentra for å få noe som helst utbetalt.  Hvert invalidisert offer blir mistrodd, får ikke en levelig erstatning, blir nedvurdert, redusert og etter hvert gjort til en kverulant.  Kfr. erstatningen til “tyskerbarna”,  kfr erstatningen til barn av “reisende”. Og veteraner fra Alta bataljon under Narvik-krigen i april 1940, huleboere i Finnmark den siste krigsvinteren, krigsseilere under fem lange krigsår, FN-veteraner, Nordsjødykkere, osv.                                                                                                                               For de skadde og livsvarig kvestede og – livsvarig lidende – etter Regjerings-bomben og Utøya-massakeren -har Arbeiderpartiet og Staten/NAV et opplagt - og spesieelt - erstatningsansvar, en ROMSLIG kompensasjon. Vil det skje?

Avslutt rettssaken NÅ, få de sakknyndies vurderinger på bordet – avsi dommen – bruk sparte lønns-, honorar, drifts- og andre omkostninger til en anstendig erstatning for OFRENE etter 22/7.11.  Spar oss ALLE for ytterligere påkjenninger pga ABB.

ABB – psykiatere–rettsak–ofre

De to nye rettspsykiaterne har konkludert; riktig, fornuftig og faglig forsvarlig. De har delvis operert hver for seg, intervjuet hver for seg – og de ventet med å lese og sette seg inn i de to forgjengeres konklusjoner - for å være uhildet, upåvirket – meget korrekt og forbilledlig (skulle bare mangle)

Dette slår sprekker i psykiaternes enevelde når det gjelder å avgjøre tilregnelighet, og det motsatte, hos den enkelte pasient, fange, delinkvent, andre. Dette bør, og skal, føre til revisjoner - og reduksjoner – av den bastante autoriteten mental-legene har hatt/har tilranet seg/blitt tillagt – når det gjelder det enkelte menneskes liv og lagnad; hensikt og grad av forbrytersk sinnelag, anger og tilgivelse, dom og skjebne. Håper at naiviteten omkring dette nå blir realistisk opplyst, oppfattet og forstått, redusert og tilpasset.

Dette gjelder ikke bare ABB. I erstatningssaker leier forsikringsselskaper inn psykiatere som skal redusere og minimalisere det enkeltes menneskes påkjenninger – og dermed deres rett til erstatning. Staten bruker de samme «ekspertene» mot skadde, uføre, mentalt reduserte mennesker - NAV mot den enkelte – med innleide spesialister/katastrofepsykiatere på mentale problemer og grad av fysiske reduksjoner og funksjonsevne.

Det har gjeldt erstatning til krigsskadde under Narvik-felttoget i april 1940, krigsseilerne under 2. verdenskrig, huleflyktninger i Finnmark under krigen, uføre etter FN-tjeneste og nordsjødykking i oljeselskapenes tjeneste.

(«Vår Ære og Vår Makt»)

Rekken av «spesialistenes» negative dominans er meget lang og vond.

De fleste erklæringer er avgitt uten samtale med den det gjelder, uten nærkontakt med den berørte (slik som i asyl-utvisningssaker) Det blir som en slags upersonlig «kirurgisk bombing» fra stor avstand…

ABB-saken har hittil kostet mange, mange millioner kroner. Nå går vi inn i en rettsprosess som er anslått til 100 nye millioner - minst! Problemstillingen er enkel; er han mentalt tilregnelig – eller er han ikke tilregnelig.

Spørsmålet som skal avgjøres etter 10 uker i retten, med bl a over 130 vitneavhør, er; hvilken reaksjonsmåte er riktig for han: Vanlig fengsel, forvaring, behandling.

Og, hva så?

Hvorfor brukes det så mye tid, penger og andre ressurser i 10 uker på disse nokså enkle og banale problemstillingene?

Hva med ofrene, hvor der de i alt dette.

Det gjelder de 67 som på Utøya ble jaktet på og drept, delvis med dobbeltskudd mot kropp og hode + en som druknet under panisk flukt + en som døde av fall under flukt i dødsangst Vil situasjonen for deres etterlatte bli ytterligere avklart i disse 10 ukene – vil deres mentale helse være forbedret eller mer skadet etter disse ukene? Vil deres behov/krav på erstatning bli mer belyst og avklart etter 10 ukers ganske sterke påkjenninger.

Om 10 uker: Er erstatningsansvarets omfang belyst, plassert, avklart og beregnet i krone-beløp?

Eller må hver enkelt av de flere hundre med erstatningsbehov «starte på nytt», fremme sine krav for egen regning?