onsdag 12. desember 2012

Martin Kolberg

MKs forhold til ledelsen i Lier kommune skurret kraftig, slik det kan oppfattes av mediaomtalene.  Rådmann og kommuneadvokat klager på holdning og språkbruk – uten at v i vet hva grunnen er.  Kanskje MK er i sin “gode rett”, at han er behersket i forhold til alvoret i saken?  Vi ser jo at ordførere ikke reagerer når de får vite at eldre på deres sykehjem ikke har fått bytte bleie på flere dager, andre steder er maten masseprodusert og lite appetittlig.  Skal vi automatisk dømme MK når vi ser så mange eks. på økonomisk nedprioritering – særlig når pas. koster mer enn gjenomsnittet?  Og:  Er rådmennen berettiget til å gi sin versjon av en sak FORDI media spør?  Er taushetsplikten da opphevet? Er en rådmann saksbehandler? Vel bare i spesielle saker til overordnet folkevalgt behandling – ellers er han adm.sjefen og skal avgjøre i saker saksbehandlere har forberedt.  Er en kommuneadvokat saksbehandler, nei, først og fremst topp sakkyndig i utredningen av spesielle saker – som så rådmannen - og folkevalget enkelte ganger - har siste ord i.

MK har IKKE plaget saksbehandlere, han har IKKE sjikanert og gjort underordnede “utrygge”, engstelige, etc.  Han har, som en opplyst kommuneinnbygger, gått til de to toppene som har avgjørende innflytelse på den aktuelle saken. 

Er det en “trussel” å varsle motklage?  Nei, særlig advokaten må vite; det er vanlig med motklage, motanke, motanmeldelse i saker som “den annen part” oppfatter som viktig.  Det kan vel ikke være en “trussel” å si at noe er feil, ville benytte forliksråd, nøytral politiutredning, en rettsak for å legge fram et annen syn enn den herskende oppfatning.  Kanskje Martin Kolberg, med sin private erfaring og tillærte kunnskap i livets skole hadde noen argumenter, poenger, som en mer “summarisk” kommuneledelse ikke hadde nok innsikt i?

For rådmannen og kommuneadvokaten i Lier er vel MK en medspillert, en som kan øke kunnskapen i en spesiell sak – IKKE en de skal definere som en truende motpart?  De må lære seg å takle språkbruk og mulig opphisselse – saken er vel det viktigste.  Er de ikke også best lønnet for nettopp å takle saker utenom det rent summariske?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar